Ettersom jeg også har kjørt i rundkjøringer i andre land, kan jeg sammenligne norske med utenlandske.
Jeg går ut fra at bilfører vet at skiltene som er plassert umiddelbart før rundkjøringen betyr at trafikk i rundkjøringen har forkjørsrett, og at biler som skal inn i rundkjøringen derfor skal ta hensyn og ikke kjøre inn i denne dersom det kan være til hinder for den øvrige trafikk.
Jeg er vel ikke den eneste som stadig erfarer at bilførere åpenbart tror at dersom de selv ikke setter ned farten når de nærmer seg en rundkjøring, da stopper nok alle andre. Det er her konstruksjonen av de norske rundkjøringene er i en særklasse, fordi det faktisk er mulig å kjøre rett gjennom de fleste av dem. Enten er de for små eller så er inn- og utkjøringsveiene utformet som tangenter til den sirkelen rundkjøringen skulle være. Her atskiller de seg fra utenlandske rundkjøringer, hvor på- og avkjøringer er ført radielt inn i rundkjøringen.
Der er også den sentrale del bygget så høy at det er umulig å se tvers over den, hvilket gjør at man er nødt til å senke farten før man kjører inn i rundkjøringen. Vi brukere synes dette er elementært. Dersom våre lokale konstruktører synes dette er vanskelig å forstå, anbefaler jeg en studietur med bil i Sør-Frankrike.
På bakgrunn av den senere tids mange alvorlige ulykker og det ovenstående føler jeg at Henrik Groths spørsmål fra 1980 om hvor udugeligheten er blitt av, stadig er like relevant. Jeg håper at det bare kan se ut som om den befinner seg hos diverse sivilingeniører utgått fra vår høyt estimerte læreanstalt i Trondheim.
Odd Harbek
sivilingeniør
