I forbindelse med utbyggingen av den 1100 kilometer lange strekningen som skal bli ny ferjefri E39 har interessen fra forskere tatt nye høyder.
Forrige uke kunne Statens Vegvesen melde om mer enn 40 doktorgrader som allerede er i gang og jobber med ulike løsninger for strekningen.
Nå viser det seg at antallet trolig blir høyere.
– Det startet med 31 doktorgrader, nå er vi på 42, og om ikke lenge kan det se ut som om det blir rundt 50 tilsammen. Interessen fra forskersiden har vært enorm, sier Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39.
Skapte tunnelmareritt i Troms: Skapte tunnelmareritt i Troms - hevder de er utsatt for konspirasjon
Store variasjoner
Det er ikke bare antallet forskere som vil jobbe med den store utbyggingen som er stort, det er også spennet i hva forskerne ønsker å finne ut av.
– Spennet er enormt. Mange av doktorgradene ser på selve fjordkrysningene, hvordan vi kan bygge slike lange konstruksjoner fra to til syv kilometer for å krysse fjordene. Rørbru er jo en av de helt nye konstruksjonstypene som aldri har blitt bygget før, sier hun.
Noen av de første doktorgradene som ble satt i gang dreide seg om nanomaterialer som grafén og nye måter å blande det inn i asfalt og betong på.
– Om man klarer dette kan man få en fasthetsøkning i betongen som gir helt andre forutsetninger for å bygge de enorme brukonstruksjonene det blir behov for langs Ferjefri E39-strekket, sier Dunham.
Videre ønsker forskerne blant annet å se på mulighetene for å bygge isfrie veier, få bestandige materialer, regne på samfunnsnytten på nye måter og se på hvordan kontraktene bør utformes.
– Det er også noen som forsker på skipskollisjoner, livsløpsanalyser og energibruk, supplerer Dunham.
Ferjefri E39: Vil bygge flytebru som et gigantisk sykkelkjede
Nyttig i fremtiden
Og det er ikke bare nordmenn som vil forske på strekningen.
– Vi samarbeider med flere private selskaper, svenske Trafikverket, svenske Vetenskapsrådet, Chalmers tekniske høyskole, i Gøteborg, NTNU i Trondheim og Universitetet i Stavanger, forteller Dunham.
Hun sier den brede involveringen i doktorgradene skaper et helt unikt faglig miljø, og trolig vil gi løsninger som kan brukes i en rekke andre store samferdselsutbygginger i tidene fremover.
– Disse doktorgradene vil utvikle kunnskap vi kan dra nytte av i alle former for infrastrukturutbygginger i fremtiden, sier hun.
Les også: Bjørnafjorden kan få verdens lengste flyte- eller rørbru
Søker oljefolk
Selv om størrelsen på utbyggingen av E39 nok er en stor del av årsaken til at interessen fra forskerne er så stor, mener Dunham timingen i tillegg er nokså heldig.
– Nedgangen i oljeindustrien gjør at det er mange som tidligere har jobbet der, som ser etter andre jobber, sier hun.
I en av Vegvesenets siste jobbutlysninger, fremheves erfaring fra oljebransjen som veldig relevant.
– Vi tror vi kan ha stor nytte av folk med andre fagfelt enn de typiske vegtekniske og ønsker folk fra oljebransjen inn for å få nye synspunkter på hvordan vi bør løse utfordringene knyttet til flere deler av prosjektet, sier hun.
Les også: Ferjefri E39 gir milliardgevinst for samfunnet
Langt tidsperspektiv
Svein Remseth, professor i kontruksjonsdynamikk ved NTNU er godt fornøyd med den brede fordelingen av doktorgrader i forbindelse med E39.
– Når det er et så omfattende prosjekt som dette forventet vi mange doktorgrader, men vi er overasket over at interessen kom fra så mange forskjellige fagmiljøer og at fordelingen av forskningen er så god, sier han.
I likhet med Dunham forventer han at antallet doktorgrader knyttet til det enorme samferdselsprosjektet vil fortsette å øke.
– Det er ikke vanlig at doktorgradsstipendiater har muligheten til å jobbe lenge med et prosjekt i så lang tid før utbyggingen. Dette gir en helt egen mulighet til å kvalitetssikre og undersøke alle aspekter ved det man arbeider med, og dermed stor interesse blant forskere, sier Remseth.
Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
