SAMFERDSEL: I Teknisk Ukeblad nr. 4007 har Vidar Amundgård (VA) noen betraktninger om rushtidsavgift. Jeg mener han legger feil utgangspunkt for hele debatten. For det første er rushtidsavgift ikke første og fremst et miljøtiltak, men et tiltak for å få mer ut av veiinvesteringene. Ved å få topptrafikken til å fordele seg over noen flere minutter, vil dagens kapasitet på veinettet kunne holde mye lenger. Det kan selvfølgelig oppstå en sekundærvirkning, at noen da velger kollektivt, men det er bare et ekstra gode både for framkommelighet og miljø.
Det vil da for VA bety, at han ved å betale mer, kan kjøre fortere på jobb enn i dag. Eller ved å kjøre litt tidligere, kan komme fortere fram uten å betale noe ekstra. Endelig kan det tenkes at en mindre rushtidstrafikk også vil avhjelpe kollektivtrafikkens framkommelighet, slik at den ikke blir en like stor tidstjuv som i dag.
Selv bruker jeg ca. 45 minutter på lengre reisetid hver dag, da jeg tar buss (som er pyton) for å ta hensyn til miljøet (og da snakker vi langt fra bare om evt. klimaendringer). Denne ulempen ville blitt redusert en god del dersom rushtidsavgiften fikk spredt trafikken noe mer. Det er med andre ord snakk om å bryte en ond sirkel.
Jeg oppfordrer VA og andre til å løfte blikket litt fra sin egen navle, og se at ting henger sammen, og at det å husholdere bedre med samferdselsinvesteringene kan være et pluss for oss alle. Og husk at kollektivtrafikken aldri vil kunne innfri ditt krav om å ikke bruke vesentlig lengre tid enn privatbil, om vi fortsatt legger til rette for fullstendig fri bruk av bil til alle døgnets tider. Rushtidsavgift er å la markedskreftene styre trafikken. Pussig nok er det de som ellers priser markedet som er først ute med hyl og skrik om at dette er en usosial avgift. Ja, den er det, på samme måte som all markedslogikk. Merkelig at noen får sosial samvittighet når det gjelder bilkjøring, mens de gir blaffen i forhold til andre markedsstyrte forhold. (Dette siste er ikke noe jeg tillegger VA – men en rekke andre av hans meningsfeller om rushtidsavgift uttrykker seg slik).
Til slutt: la oss slippe argumenter som at verdens rikeste land har råd til å betale for skikkelige veier. I byene er det ikke plass til uhemmet bilbruk, hvis vi skal ha et godt bymiljø. Det er også et spørsmål om god husholdering med areal og en rekke andre faktorer. Vi må derfor være villige til å finne oss i restriksjoner for å få et godt miljø – i enhver betydning av ordet.
Haldor Fosse
Teknamedlem
