Kravet om at EU viser mer handlekraft i samordningen av energipolitikken øker, etter at russiske Gazprom kuttet gass-strømmen til Polen og Bulgaria.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen gjorde det klart onsdag at EU både vil intensivere arbeidet med å skaffe mer gass og trappe opp overgangen til fornybar energi.
– Hver eneste euro vi investerer i fornybar energi er en nedbetaling på vår fremtidige energiuavhengighet, sa EU-kommisjonens president da hun onsdag ettermiddag møtte mediene. Hun kunne da fortelle at det franske EU-formannskapet har varslet at det vil innkalle til et ekstraordinært energiministermøte, men uten at det foreløpig er fastsatt noen endelig dato.
Von der Leyen gjorde det klart at stans i gasseksporten bare vil ramme Russland.
– Tiden for russisk fossil energi i Europa må ta slutt, slo hun fast.
Naboland hjelper til
Onsdag møtte EUs koordineringsgruppe for gass. Den ledes av Kommisjonen. I gruppen deltar medlemsland, mens olje- og gassindustrien, som norske Equinor, er representert via sine europeiske interesseorganisasjoner.
I denne gruppen ble den dramatiske situasjonen som er oppstått diskutert. Kommisjonens president sa at EU er forberedt på at Russland kunne kutte gasstrømmen. Hun sier at Polen og Bulgaria nå får hjelp med gass fra sine naboland. I tillegg skal EU styrke samarbeidet med partnere det kan stole på.
For øyeblikket eksporterer ikke Equinor gass til Polen. Pressetalsmann Magnus F. Eidsvold sier at selskapet av prinsipp ikke svarer på spørsmål om de har fått henvendelse fra polakkene etter at Gazprom stanset gassflommen.
Vil klare seg
Bulgaria er det eneste EU-landet ved siden av Ungarn som ikke har forsynt Ukraina med våpen. Dette landet får 90 prosent av gassen det bruker fra Russland. Nå satser det å få LNG (nedkjølt flytende gass) via Tyrkia og Hellas.
Polen varslet onsdag at fyllingsgraden i lagrene er 76 prosent, dermed er det ikke noen umiddelbar fare. Polakkene søker også etter andre gasskilder og melder at det vil løse dette problemet uten at det går utover husholdningene.
Men signalene fra Russland om gasstans og EUs debatt om oljeboikott, sendte energiprisene opp. Nordsjøolje ble onsdag omsatt til 106 dollar pr. fat, mens gassprisen spratt opp til 125 euro/MWh på gassbørsen (TTF) i Nederland. Prisen sank noe utover dagen.
Det hvite hus: G7-landene enige om oljeboikott av Russland
Øker sjansen for oljeboikott?
Beskjeden om stans i eksporten kom mens det pågår en het intern debatt i EU om å stanse import av olje fra Russland. EU får 25 prosent av sin olje og rundt 40 prosent av sin gass fra Russland.
Russland har krevd at EU-landene betaler gassen i rubler. Bloomberg skrev onsdag at fire selskaper i EU har etterkommet Russlands krav og betalt i rubler. Kommisjonens president Ursula von der Leyen gjør det klart at det vil være et brudd på EUs økonomiske sanksjoner om selskaper gjør opp kontrakter i rubler, når det er avtalt at gassen skal betales med dollar eller euro. Hele 97 prosent av gasskontraktene EU-selskaper har med Gazprom er i dollar eller euro.
Det var ventet at EU-kommisjonen skulle legge frem sitt forslag om blant annet oljeembargo tidlig denne uken, men det er nå forsinket. Dette vil bli sanksjonspakke nummer seks at Russland angrep Ukraina.
Kommisjonens president von der Leyen understreket at den kommer snart, uten å tidfeste det.
Diplomatiske kilder i EU understreker at det ikke er avklart når det kommer, men trolig først neste uke. De viser til de tyske innvendingene.
Motstanden mykner
Tyskland, som har vært en bremsekloss når det gjelder å stanse import av gass og olje, signaliserte tirsdag at det kan være med på tiltak mot oljen. Problemet er å utforme disse tiltakene slik at de rammer Russland mer enn EU. Det kan bety en lengre overgangsperiode. I dag importeres oljen både via rørledninger og skip. Det kan tenkes at man for eksempel forbyr import via tankskip í et første steg.
Ungarn, et annet land som har strittet imot, mykner også, ifølge nettstedet Euractiv.
En stans i import av gass, ligger lenger frem i tid. En av grunnene til det er at det er færre alternativer til gass enn det er til olje.
Styrke andre tiltak
Men det er ikke bare en sjette pakke med sanksjoner som nå drøftes i EU. Gazproms stopp i eksport av gass, understreker at EU må kvitte seg med avhengigheten av russisk gass, noe også IEA-sjef Fatih Birol tvitret onsdag.
EUs nye superfond kan svekke norske muligheter
Samtidig som Kommisjonen snekrer på nok en pakke med sanksjoner, skal den konkretisere andre tiltak for å redusere EUs avhengighet av gass. Disse kommer i mai, slo von der Leyen fast i går. Samtidig ble det kjent at det skal holdes EU-toppmøte i Brussel 30. og 31. mai. Her vil trolig en eventuell oljeboikott av Russland bli endelig bestemt.
I juli i fjor foreslo EU-kommisjonen en omfattende lovpakke – «fit for 55» – som alene vil kutte importbehovet for gass med 100 milliarder kubikkmeter i året. Det er en fjerdedel av EUs forbruk. Importen fra Russland er vel 150 milliarder kubikkmeter. Norge eksporterer omkring 110 milliarder kubikkmeter gass.
Men dette er ikke nok. Etter Ukraina-krigen brøt ut har Kommisjonen lagt frem nok en pakke kalt «Repower EU» som inneholder tiltak som skal redusere gassavhengigheten raskere. Hovedelementene i denne er økt import av LNG. EU har inngått en avtale med USA om økt import av flytende nedkjølt gass. Samtidig vil EU øke produksjonen av biometan, av hydrogen – og øke fornybarandelen.
Nylig varslet Kommisjonen at den vurderer å foreslå å øke andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent i 2030. Det betyr å skjerpe det som alt ligger i «fit for 55» før dette er ferdigbehandlet av Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene.)
11 EU land krevde for kort tid siden at handlekraften fra sanksjonspolitikken mot Russland må smitte over på klima- og energipolitikken.
Energipolitikk kommer til å bli et tema som vil prege toppmøtet i slutten av mai.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
EU-splittelse om kjernekraft-støtte
