– Vi blir stående med gamle reaktorer like ved grensa til Norge. Russiske atommyndigheter har ikke planer om å erstatte de to eldste av fire reaktorer på Kola-kraftverket før tidligst i 2030, sier daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, til NTB.
De gamle trykkvannsreaktorene ble konstruert på slutten av 60-tallet og satt i drift i 1973 og 1974. Kola-reaktorene ligger dermed an til å doble den opprinnelige levetiden som ble satt til 30 år. Sist gang levetiden på reaktorene ble forlenget, ble det gjort uten de uavhengige sikkerhetsanalysene som russisk regelverk krever. Utsiktene til 60 års drift øker også sikkerhetsrisikoen.
– Stålet i reaktortankene blir sprøtt når det utsettes for stråling. Tankene er ikke mulig å skifte ut, og sjansen for at de kan sprekke øker, sier Bøhmer.
Over 30 år i snitt
I en ny Bellona-rapport om den russiske atomindustrien går det fram at gjennomsnittsalderen er hele 32 år for de 35 atomreaktorene som er i drift i Russland. Det var først i 1995 at regelverket som skal sikre finansiering av dekommisjonering (sanering) av gamle atomkraftverk kom på plass. Pengene til å sanere gammel atomindustri er rett og slett ikke på plass.
Da blir det mer lønnsomt å drive videre med gamle reaktorer. Den russiske atomindustrien har ikke ekspandert mye de siste tiårene, men ifølge rapporten er seks nye atomkraftverk under konstruksjon.
– Hovedargumentet for å bygge flere atomkraftverk handler om å bruke mindre fossil energi, hovedsakelig gass, innenlands for å frigjøre gassen til eksport. Gazprom oppgir at de tjener fem ganger mer på salg av gass til utlandet enn i det russiske markedet, heter det i rapporten.
Ifølge Bøhmer har det i lang tid vært en russisk strategi å selge gassen til utlandet og bruke kull og utslitte atomkraftverk til å dekke strømbehovet innenlands.
Prioriterer eksport
En annen årsak til at det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom ikke prioriterer utfasing av gamle og utslitte atomkraftverk er at de heller velger å bruke store ressurser på å eksport av egen atomindustri.
De kommende ti årene skal 26 reaktorer fullføres i Tyrkia, Hviterussland, Iran, India, Ungarn, Bangladesh, Kina og Finland. Statsselskaper i Kina og Russland er de eneste aktørene i det internasjonale markedet for atomkraftverk.
Sikrer kontroll
– En ting er at Russland ser et framtidig inntektspotensial fra denne eksporten, men den viktigste driveren er nok sikkerhetspolitisk. På samme måte som man har det med gasseksporten til Ukraina, ser Russland seg tjent med å ha en stor energiproduksjonsenhet i andre land. De kan dermed kontrollere tilgangen på eksperter og operatører, men også gjøre disse landene avhengig av russisk atombrensel, sier Bøhmer til NTB.
I avtalene med Rosatom forplikter de internasjonale aktørene seg til å kjøpe russisk atombrensel de første ti årene. Rapporten omtaler også en avtale Rosatom har inngått med Ungarn som neste år skal starte byggingen av det nye Paks-2 kraftverket. Investeringen på 12 milliarder euro (113,5 milliarder kroner) finansieres 80 prosent med et russisk statslån. I denne avtalen er Rosatom operatør i 50 år.
- Hendelsen var større enn Tsjernobyl: Sovjet skjulte atomkatastrofe
