I fjor brukte Russland 5,3 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt
(BNP) på forsvar, og landet er i absolutte tall det landet som bruker mest på
penger på forsvaret etter USA og Kina, ifølge Forsvarets forskningsinstiutt.
Det kommer også landets flyindustri til gode. Tupolev er nå i ferd med å gjenoppta serieproduksjon av det strategiske bombeflyet Tu-160, 36 år etter at det fløy første gang.
For et par uker siden ble det første nybygde flyet rullet ut Kazan-fabrikken i republikken Tatarstan, 700 kilometer øst for Moskva.
– Jomfruturen vil etter planen skje i februar 2018, opplyser Tupolev i en pressemelding.
Dette er en oppgradert versjon, Tu-160M2, som blant annet har nye motorer, ny avionikk og våpenstyring.
- Sivil satsing: Her flyr den nye konkurrenten til Boeing og Airbus for første gang fra fabrikken i Sibir
Operativ for 30 år siden
Originalversjonen av det digre bombeflyet med variabel vingegeometri skal være i stand til å bære 40 tonn våpen kombinert med en topphastighet på Mach 2.
Til sammenligning kan amerikanernes strategiske bombefly, B-52H Stratofortress og B-2 Spirit bære 32 tonn våpen, mens B-1B Lancer kan frakte en våpenlast på 34 tonn internt.
Tu-160 fløy første gang 18. desember 1981 og ble operativ i 1987. Mens Nato-kallenavnet er «Blackjack», går flyet under navnet «Den hvite svane» hjemme i Russland. Ifølge produsenten ble det laget 36 fly fram midt på 2000-tallet.
I april 2015 varslet det russiske forsvarsdepartementet at Tu-160-produksjonslinja skulle gjenåpnes. En måned senere, i slutten av mai, varslet Vladimir Putin at det skulle anskaffes minst 50 nye Tu-160-fly.
Det russiske flyvåpenet følger fortsatt planen om å kjøpe 50 oppgraderte Tu-160M2, samt oppgradere den eksisterende flåten som teller 16 maskiner.
Mens hver av de fire Kuznetsov NK-32-motorene i den originale Tu-160 leverer 137 kN skyvkraft (245 kN med etterbrenner), skal de oppgraderte NK-32-02-motorene yte mer og dessuten være mer effektive slik at flyene får forbedret rekkevidde.
Russernes egen definisjon på flyet er «missilbærer», som i grunn er mer presist enn «bombefly», ettersom hovedvåpnene er kryssermissiler av typen Kh/55SM/101/102/555, samt luft-til-bakke-missiler av typen Kh-15/AS-16 «Kickback».
Kh-101 går for å ha meget god snikeevne («stealthkapasitet») og ikke minst rekkevidde. Wikipedia siterer kilder som anslår alt fra to til hele ti tusen kilometer med en flytid på ti timer. Tu-160 kan bære tolv slike konvensjonelle missiler som første gang ble brukt for to år siden, mot syriske mål. Versjonen som har atomstridshode heter Kh-102.
- F-35A på plass i Norge: – Foreløpig har vi kun tatt ut ti prosent av potensialet
.png)
Forsinkelser
Da Tu-160-prosjektet ble lansert for to og et halvt år siden, ble det understreket at dette ikke skulle gå på bekostning av arbeidet med neste generasjon strategiske bombefly, stealthflyet PAK DA som Tupolev også har ansvaret for. Vestlige kilder peker imidlertid på at dette er et prosjekt som stadig blir skjøvet fram i tid.
Dette samme er tilfellet med femtegenerasjonskampflyet Su-57, tidligere kjent som PAK FA/T 50, påpeker FFI i rapporten «10 år med russisk forsvarsmodernisering» som ble publisert fredag:
– Den russiske forsvarsindustrien sliter mer der våpensystemer skal utvikles fra bunnen av. Dette omfatter blant annet Su-57, større krigsskip og fregatter
(for eksempel Lider-klassen), og de nye stridskjøretøyene Armata og Kurganets. I samtlige tilfeller har utviklingsprosessen blitt svært forsinket. For eksempel sa den russiske forsvarsledelsen i 2011 at serieproduksjon av kampflyet Su-57 ville begynne i 2015, og at forsvaret i perioden 2015–2020 ville
få levert 50–60 fly. I skrivende stund er det imidlertid fremdeles bare produsert ti prototyper. Det forventes nå at det første flyet vil bli introdusert tidligst i 2019, heter det i FFI-rapporten.
.jpg)
Det daværende PAK FA fløy for første gang fra Sukhoi-fabrikkens rullebane i Komsomolsk-on-Amur helt sørøst i Russland 29. januar 2010, og testfly nummer to var hovedattraksjonen på MAKS 2011 utenfor Moskva året etter.
Rapporten peker også på at russisk flyindustri har blitt rammet av de brutte båndene med Ukraina som tradisjonelt har vært en stor underleverandør. Spydspissen heter Antonov, kjent blant annet for transportflykjempene An-124 og An-225, og som i april 2015 rullet ut det nye taktiske transportflyet An-178.
