Den korte historien om oppstartsbedriften Infinity PV er på mange måter lang. Lang, fordi produktet til bedriften har vært underveis i 18 år, og lang fordi firmaet produserer og selger plastsolceller som, i likhet med papirruller, kan trykkes i endeløse baner og klippes nøyaktig i den lengden som man ønsker.
Det helt spesielle ved Infinity PVs plastsolceller i forhold til andre, er en spesiell teknologi som seriekobler solcellene allerede under trykkingen.
Teknologien utviklet administrerende direktør Frederik Krebs sammen med forskergruppen sin da han var professor på Institut for Energikonvertering og -lagring på DTU/Risø.
32 sa ja
Patentet ble innlevert i 2012, men i november 2014 ønsket ikke DTU lenger å beholde det. Frederik Krebs fikk patentet tilbake, og valgte på oppfordring fra DTU å etablere et firma som kunne stå som eier av patentet. Dermed var Infinity PV en realitet.
Frederik Krebs tilbød alle som hadde vært med på å drive fram forskningen et medeierskap i den nye bedriften. 32 sa ja, og betalte 2500 kroner for 1/32 medeierskap.
– Jeg har sett folk bli uvenner om hvor mange prosent av et patent de hadde rett til. Det er lite fruktbart, og derfor ga jeg patentet til det nye selskapet. Jeg vil heller dele det med andre og se at det blir en suksess, enn å beholde det for meg selv.
Det er 18 år siden at Frederik Krebs så konturene av potensialet i plastsolceller. Siden da har alle forskningsprosjektene hans på en eller annen måte lett etter muligheter, og testet hypoteser innen feltet. Den kursen ville han holde fast på, og det er årsaken til at han 1. januar i år tok det overraskende skrittet å forlate professoratet sitt på DTU til fordel for et liv uten garanti for fast månedslønn:
– Jeg følger drømmen min, fordi jeg tror at teknologien kan endre verden. Når jeg en dag ligger på dødsleiet, ville jeg nok angre på det om jeg ikke hadde ofret min ellers så fine stilling. Det veier tyngre for meg å se dette gjennomført.
En kilometer solceller om dagen
Fram til april 2016 var Infinity PV ikke særlig mer enn papirer i en ringperm, men da de leide seg inn i et nytt oppstartsmiljø i Jyllinge, ble det fart i bedriften. I dag rommer lokalene en komplett plastsolcellefabrikk som har kapasitet til daglig å produsere en kilometer solceller i 30 cm brede baner.
Så mye er de fremdeles ikke i nærheten av å selge. Men nettopp muligheten for at de på ganske liten plass kan produsere i stor målestokk, er en av årsakene til at Frederik Krebs har store forhåpninger til teknologien:
– Jeg tror rett og slett ikke at vi kan fatte hvor enormt stort dette kan bli i fremtiden. Vi kan ‘energize’ alle overflater. Silisium-solceller er begrenset til takflater, men våre fleksible plastsolceller kan rulles ut på alle overflater. Det kan nå bredt ut, siden det kan klebes opp overalt.
I tillegg kommer det at det er enkelt og billig å transportere de ultratynne solcellene, siden de er rullet sammen.
På plussiden teller også at produksjon av plastsolceller verken krever mye energi eller materiale, og at det kan gjøres i et svært høyt tempo, fordi solcellene smøres på store plastfolieruller på noenlunde samme måte som når man trykker papiraviser.
Sammenlignet med konvensjonelle solceller, er både produksjon og produkt særdeles bærekraftig, understreker han:
– Det miljømessige fotavtrykket i fabrikken er lite. Det kreves ingen rene rom eller giftige gasser for å produsere dette, og det er viktige fordeler hvis du vil skalere produksjonen opp i ekstrem skala.
Han innrømmer villig vekk at silisiumsolceller har høyere ytelse og lengre levetid enn plastsolceller. Til gjengjeld kan utslitte plastsolceller brennes uten å forurense. Sølv er det eneste stoffet som må gjenvinnes, og av det kan 99,9 prosent gjenbrukes.
– Man kan ikke endre på giftigheten av et stoff som for eksempel kadmium, eller øke mengden av knappe ressurser som tellur, som brukes i andre solcelletyper. Men som forsker kan jeg forbedre ytelsen mer og mer i de bærekraftige plastsolcellene, sier han.
For øyeblikket er det tre heltids- og tre deltidsansatte på lønningslisten inkludert Frederik Krebs selv. I tillegg kommer mange av medeierne jevnlig innom på fritiden, og hjelper til innenfor hvert sitt felt, selv om de har lønnet arbeid andre steder.
Den innsatsen er helt avgjørende for bedriftens eksistens, for utvikling og produksjon av plastsolceller er komplisert og krever mange forskjellige typer kompetanse.
Det virker umiddelbart som en vanskelig oppgave å stå i spissen for en gruppe frie fugler, men Frederik Krebs opplever det ikke slik.
– Infinity PV er ikke helt som andre bedrifter. Vi er mer en bevegelse, en gruppe, som forfølger en felles drøm, og har tro på at vi kan endre noe gjennom arbeidet vårt. Det er en veldig sterk drivkraft.
- Solcelle-gründerens spådommer: Gass, digitalisering, oppkjøp og ladekrig (Ekstra)
Investorer må vente
I motsetning til mange andre gründere, er Frederik Krebs ikke på jakt etter investorer. Bedriften skal utvikle seg stille og rolig med respekt for at høyteknologisk produktutvikling tar tid.
– Enten jeg bruker én eller 100 millioner kroner, kan det ende på samme sted. Jeg har sett mange skape fantastisk teknologi, starte med egen virksomhet med investorpenger – og ende med å bli knust. Jeg vil gjøre det stikk motsatte, for det andre virket ikke, sier han og legger til med et smil:
– Størrelsen på fabrikken er slett ikke en begrensning nå, men når vi på et tidspunkt må bruke 300 millioner kroner for å bygge en større fabrikk, vil jeg gjerne snakke med investorer. På det tidspunktet blir det også mye enklere å beregne risikoen.
Akkurat nå er den største utfordringen for Frederik Krebs å få produksjonen opp i en størrelsesorden der den blir konkurransedyktig:
– Vi har alt det som skal understøtte produksjonen. Nå skal vi stille og rolig øke kapasiteten, slik at vi ikke har begrensninger der. Teknologien er på plass. Nå skal vi videre, sier Frederik Krebs, og legger til:
– Iblant har jeg nesten følelsen av at vi sitter i en liten jolle i storm hvor vi blir kastet rundt av bølgene, men vi må prøve som best vi kan. Jeg tror fullt og helt på at denne teknologien kan endre verden.
Denne saken ble først publisert på Ingeniøren.
