HALDEN: - Ett spørsmål er om vi kan se stealthfly og små ubemannede fly. Det kan vi. Et viktigere spørsmål er på hvor lang avstand vi klarer å oppdage slike mål.
Det sier Fredrik Wising, som er sjef for den strategiske porteføljen i Saab Electronic Defence Systems.
Nå lanserer Saab mottiltaket mot blant annet slike trusler. Tidligere i mai presenterte det svenske forsvarskonsernet en helt ny familie bakkebaserte aesa-radarer.
I Halden
Saab har i dag over 3 000 radarsystemer i drift i mer enn 30 nasjoner: Bakkeradaren Giraffe AMB og artillerilokaliseringsradaren Arthur, som også Norge benytter, og det luftbårne radarsystemet Erieye.
Disse blir nå supplert med fem nye aesa-radarer. Med dette går Saab dessuten inn på et for dem nytt marked med langtrekkende radarer.
Radaren med lengst rekkevidde, Giraffe 8A, utvikles og produseres av datterselskapet i Halden.
– Vi er selvsagt veldig glade for å være en sentral brikke i den nye satsingen. Vi nærmer oss nå tre milliarder kroner i omsetning på Arthur nå og håper på samme suksess når vi beveger oss inn i et nytt segment, sier salgssjef Ole Gabrielsen i Saab Technologies Norway.
Les også: Slik bygger den norske forsvarsindustrien relasjoner til Pentagon
AESA
De nye radarene baserer seg altså på det som kalles «active electronically/electrically scanned array» (AESA).
Saab/Ericsson i samarbeid med Chalmers har jobbet med aesa-teknologi siden starten av 1980-tallet og laget slike aktive fasestyrte array-antenner siden 1990-tallet.
Wising forklarer at hjertet i en aesa-radar er sender/mottaker-modulene. Aesa-radarene fra tidlig 90-tall har 20 sender/mottakermoduler, aesaradaren i Erieye har 200, mens den nye familien vil ha 2.000 moduler.
Saab-direktøren påpeker dessuten at det er mange års halvlederforskning som nå gjør at galliumarsenid (GaAs) har fått selskap av komponenter i galliumnitrid (GaN) og silisiumkarbid (SiC).
– Vi er først med å putte slike komponenter inn i industrialiserte radarer. Vår mottakerteknikk er i verdenstoppen. Radaren sender kilowatt ut og får picowatt tilbake, sier Wising og gir et bilde på følsomheten til radaren som selv journalister kan forstå: Den klarer det som tilsvarer å sjalte ut summinga av ei humle i brølet fra en jetmotor.
Les også: Nammo hentet inn som superreserve for nytt Thales-missil
Stealth
Saab hevder at deres forbedrede aesa-teknologi gjør radarene i stand til å se små mål på langt hold.
Powerpointpresentasjon TU får se, har bilde av Russlands kommende PAK FA/T-50 femtegenerasjons kampfly som ventelig vil ha liten radarsignatur.
Der er det også radarplott fra en kundedemonstrasjon av Giraffe 4A som handlet om å oppdage en liten og sakteflygende RPAS/drone.
Når det gjelder spørsmålet om avstanden radaren kan se såkalte stealthfly, går ikke direktøren i mer detalj annet enn å vise til brosjyra som tilsier at Giraffe 8A har en instrumentert rekkevidde på 470 km og evne til å plukke opp «små kampfly» på 400 kilometers hold og små ubemannede fly på opp til 200 kilometers hold.
0-65 grader
Radaren har 0-65 grader elevasjon og det er mulig å oppnå lengre rekkevidde dersom man stopper rotasjonen og sikter radaren inn på en smalere sektor i stedet for 360-graders søk.
Giraffe 4A har noe kortere rekkevidde enn 8A, 280 km, men har til gjengjeld våpenlokaliseringskapasitet som Arthur. Altså evnen til å spore missiler og granater og kalkulere hvor de kom fra og hvor de vil slå ned.
4A kommer også i sjøversjon. Det samme gjør Giraffe 1X, som er en liten og lett og mobil kortholdsradar. Det er mange felles komponenter i de forskjellige radarproduktene.
Les også: Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye
Teknologien måtte modnes
Den nye radarfamilien bygger videre på aesa-teknologien fra Erieye fra 1990-tallet. Det er først nå at Saab anser aesa-teknologien moden nok til å rulles ut i slike bakkeradarer. Det er en avveining mellom kostnad, ytelse og driftssikkerhet.
– Det finnes dem som har kjørt ut konkurrenter til Arthur basert på aesa-teknologi for tidlig og som vi har feid fullstendig av markedet. De er altfor store, tunge og upålitelige, hevder Wising.
Andelen f&u-midler av Saabs omsetning har økt fra 20 til 28 prosent fra 2010 til 2013, dog er det Gripen som tar mesteparten av kaka. Med andre ord mye offentlige midler. Det er på radarutvikling Saab satser mest av sine egne penger.
Én ting er å si at du har gode radarer, det har større tyngde å vise hvor de faktisk brukes og av hvem.
To eksempler er at Saab-radaren benyttes på USAs nye LCS-krigsskip, mens Sør-Korea bruker Arthur på verdens kanskje mest overvåkede grense, den mot naboen i nord. Arthur er også brukt av briter og amerikanere i Irak og Afghanistan.
Les også: Her er Norges nye panservogn
Tilbys Norge og Sverige
Når det gjelder den nye langtrekkende radaren, som gjerne beskrives som luftvarslingsradar, anslår Saab at denne på sikt vil utgjøre om lag halvparten av deres radaromsetning.
Saab legger ikke skjul på at to potensielle kunder er Norge og Sverige, som begge er i ferd med å modernisere sin sensorstruktur knyttet til luftovervåking for suverenitetshevdelse.
Giraffe 4A har Saab en bestilling på, fra en ikke navngitt kunde, og skal leveres fra 2016. Giraffe 8A er klar for levering i 2017 når og dersom noen vil kjøpe den.
Les også:
Forsvarets nye vogntog kan veie 122 tonn
