Dette kan skje gjennom økt samarbeid mellom store og små bedrifter, og mellom akademia og næringsklynger.
Nye konsepter
På den måten skapes nye samarbeidsprosjekter innen forskning og utvikling, og mellom sluttbrukere og leverandører. Nye konsepter, forretningsideer og arbeidsplasser kan komme ut av denne type samarbeid. Dette skal ikke overlates til de store bedriftene, men også inkludere de små og mellomstore bedriftene. Ofte kommer det mye kreativ tenkning og gode tekniske og kostnadseffektive løsninger selv fra den minste bedrift. Men de store må være med som drivere.
Strategiske satsinger
Les: Lars Annfinn Ekornsæter slutter i NFA og går over i pensjonistenes rekker
Trenger strategisk satsing
Utfordringene står i kø: Vi får lavere investeringstakt og mindre mulighet til å investere i automatiserte løsninger. Omstruktureringen innen oljerelatert virksomhet på grunn av fallende oljepris vil påvirke andre deler av norsk økonomi. Dette gjør det enda viktigere å redusere avhengigheten av oljeindustrien. Vi må tenke andre typer industri, som landbasert industri. Og det må nasjonalt etableres et strategisk satsingsområde, noe det er vanskelig å se at eksisterer i dag.
Høy teknologiaksept
Norge er et høykostland, og det vi kan konkurrere om er kompetanse, produktivitetseffektivisering og automatiserte løsninger. Vi må være bedre enn konkurrentene. Og vi har noen fortrinn: Klimavennlige energikilder og en sterk global stilling innen områder som maritim sektor, forsvars- og våpenteknologi, møbelindustri, bildelproduksjon, fiskeoppdrett og fiskeforedling, for å nevne noe. Og vi har høyt kunnskaps- og kompetansenivå og høy teknologiaksept i samfunnet.
Nye produksjonsmiljøer
Det vi med sikkerhet kan si er at fremtidens produksjon i Norge vil være annerledes enn dagens. Det snakkes om den fjerde industrielle revolusjon, eller Industri 4.0 som benyttes som begrep: Smarte fabrikker der maskiner, materiell og produkter skal kommunisere med hverandre. Den virtuelle verden flyter inn i eksisterende produksjon og skaper helt nye produksjonsmiljøer hvor varene produseres raskere og mer fleksibelt enn i dag.
Det å tilpasse seg kravene til teknologi, økonomi, og kompetanse vil være avgjørende for å klare seg. Økt grad av automatisering og bruk av moderne drifts- og vedlikeholdsmetoder er særdeles viktig for å sikre økt konkurranseevne og fremtidig produksjon i Norge.
Les: – Oppfatningen av mann-maskin samarbeid er gammeldags. Nå er det maskin-mann samarbeid som gjelder.
Automatisering skaper arbeidsplasser
Enkelte hevder at automatisering fjerner arbeidsplasser. Det er ikke riktig. En rekke produksjonsbedrifter har tradisjonelt hatt mange ansatte ved samlebånd, for eksempel innen tung industri og næringsmiddelindustrien. Felles for disse arbeidssituasjonene er at de er preget av belastende og gjentakende manuelle operasjoner, ofte i farefulle og støyende miljø og i utsatte omgivelser. Ved bruk av automatisering skapes i stedet andre typer jobber i bedriften, som er mer spennende, tryggere og interessante. Man kan si det er mye god HMS i automatisering.
La oss sette det på spissen ved å snu problemstillingen: Hva hadde skjedd UTEN automatisering i industrien? Svaret er at mange bedrifter hadde måttet legge ned. I beste fall ble arbeidsplassene flyttet til utlandet. Da er det langt bedre å automatisere og dermed beholde produksjonen i Norge. Automatisering bidrar dermed ikke bare til å sikre norske arbeidsplasser, men til å skape tryggere, mer interessante og ofte bedre betalte jobber i norske bedrifter. I tillegg skal man huske at komponentene i en automatisert produksjonslinje skal utvikles, designes og produseres. Deretter skal linjen prosjekteres, leveres, opereres, optimaliseres og vedlikeholdes. I denne kjeden sikres og skapes også mange nye arbeidsplasser.
