Man kan saktens lure på hvorfor et av verdens største industrikonsern, med 320 000 ansatte og en omsetning på 170 milliarder dollar i 2007, har et teknologihovedkvarter i lille Horten.
GE Vingmed Ultrasound er resultatet av et langvarig og godt samarbeid mellom norske sykehusmiljøer og norske teknologer.
Historien skriver seg helt tilbake til 1970-tallet da forskningsmiljøet ved NTH og Sintef i Trondheim tok kontakt med elektronikkmiljøet i Horten.
Dermed så det første produktet dagens lys i 1979; et apparat for blodstrømsmåling basert på dopplereffekten. Dette apparatet er forløperen til dagens mer avanserte ultralyd avbildingssystemer.
Teknologitung bedrift
Det var Vingtor AS som produserte dette første apparatet. Men allerede i 1976 laget studenter ved Teknisk Kybernetikk på NTH ti prototyper under navnet PEDOF (Pulsed Echo Doppler Frequency), ledet av Bjørn Angelsen.
Kjell Kristoffersen var en av studentene. Han har senere tatt doktorgraden på avansert signalbehandling for ultralyd blodstrømsmåling, han har vært forskningssjef hos GE Vingmed Ultrasound og er i dag leder for GE Healthcares teknologiutvikling på dette feltet.
– Vi har hele tiden siden den gang fått en jevn tilførsel av doktorgradskandidater fra NTNU. I dag har vi ca. 15 med slik bakgrunn i en utviklingsavdeling på ca. 60 ansatte, sier administrerende direktør Dagfinn Sætre. Han har selv også teknologibakgrunn fra NTNU og fartstid i selskapet fra 1993.
GE Vingmed Ultrasound har i dag 170 ansatte i Norge. De fleste holder til i Horten, men det er også avdelinger i Oslo og Trondheim som samarbeider tett med henholdsvis Rikshospitalet og NTNU/St. Olavs Hospital.
Skyter fart
Det som i dag er et heleid GE-selskap har hatt en rekke ulike eiere opp gjennom tidene. Det var som nevnt Vingtor som produserte de første apparatene.
Vingtor ble delt i 1986, hvorav den ene delen ble Vingmed Sound AS, som bygde eget kontorbygg i 1988, det samme som huser bedriften i dag.
Selskapet ble så i tur og orden kjøpt opp av Interspec i 1989, Sonotron i 1991, israelske Elbit i 1994 før GE overtok i 1998.
– Det var først på det tidspunkt bedriftens utvikling begynte å skyte fart. Vi hadde etablert oss som en viktig markedsaktør i Europa med ry for god teknologi. Med GEs store muskler i ryggen ble det utviklet en ny generasjon ultralydapparater som fikk navnet Vivid. Takket være GEs verdensomspennende markedsapparat finnes slike apparater på syhehus verden over. Totalt er det produsert rundt 10 500 Vivid 7, som inntil nylig har vært hovedproduktet, sier Sætre.
Etterfølgeren
Bedriften har i dag en omsetning på ca en milliard kroner. Vivid E9, som ble introdusert på markedet like før jul, skal sørge for at bedriften fortsatt skal kunne opprettholde eller øke omsetningen i tiden fremover.
– Det skjer en stadig videreutvikling innen dette feltet. Det er helt nødvendig for oss å ha den tunge teknologiske ekspertisen vi har. Med Vivid E9 tar vi tredimensjonal ultralydavbildning et stort steg videre, sier Sætre.
– Det er alltid fokus på teknologi for ytterligere forbedring av billedkvaliteten. Samtidig jobber vi med å finne enda bedre og mer effektive måter å utnytte 4D data på, både for presentasjon av bildene for bruker og for videre prosessering av dataene for å gi kvantitative måleparametere som kan si mer om hjertefunksjonen til pasienten, sier Sætre.
Mindre og mindre
En annen tendens er stadig mindre og mer hendige og betjeningsvennlige apparater.
GE Ultrasound har allerede utviklet Vivid i, som er på størrelse med en bærbar PC, basert på teknologi fra Horten
– Ultralydinstrumenter kan minimaliseres ytterligere. Det finnes allerede noen små apparater på markedet. Disse har foreløpig litt for dårlig kvalitet til å kunne bli et fremtidig visuelt stetoskop. Men den teknologiske utviklingen går videre, og vi vil helt sikkert få se nye og bedre produkter i dette området. Dette vil kunne åpne for nye anvendelser av ultralyd, og vi i GE ønsker selvsagt å være med på å drive en slik utvikling, sier Sætre.
