Studentersamfundet i Trondheim, ofte kalt Samfundet, ble grunnlagt i 1910. Da det runde, røde huset vi kjenner så godt, ble bygget i 1929, var det omtrent 400 studenter på NTH. Nå er det 40.000 studenter i denne byen.
Drømmen om et større bygg kan spores tilbake til 50-tallet. Det har knapt gått ett år uten at nybyggkomiteer ble satt ned for å reise et tilbygg på baksiden av det røde art deco-bygget. De har alle blitt møtt med ord om at dette ikke vil la seg gjøre. Men for hvert forsøk på å reise nybygget, ble det lagt nye usynlige steiner til grunnmuren som til slutt gjorde det hele mulig.
Hva var det som gjorde at man lyktes til slutt? Det er mange som har sine studenthistorier fra den gangen de spiste hotellfrokost etter å ha «drukket rundt», stjal en trikk (dette skjedde vel mest på 30-tallet) eller traff hun som skulle bli kona. Jeg var Samfundets leder i 2016/2017, deretter prosjektleder for nybygg de to påfølgende årene. Derfor vil jeg heller redegjøre for noen av de tekniske underfundighetene som måtte løses for at Studentersamfundets nybygg skulle gå fra luftslott til virkelighet.
.png)
Kunne blitt park
Vi startet med en ubyggbar tomt i 2017. Området var nemlig dekket av kvikkleire. Ras i bydel Bakklandet var i 2013 regnet som en potensiell katastrofe på lik linje med pandemi i Norge. For eksempel beskrevet av Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) i rapporten Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet.
NTNU ville derfor gjøre Samfundets tomt om til park. Med en slik løsning kunne de bygge sin campus på Gløshaugen i en annen del av Høgskoleparken uten å «ta» grøntareal. Hadde universitetet fått viljen sin, ville studentenes ønske om nybygg blitt begravet én gang for alle.
Den geniale geoteknikeren Anders Gylland fra Multiconsult ville det annerledes. På et møte mellom Samfundet og NTNU trakk han fram en papptallerken og en penn. Han tegnet en bananformet motfylling nede i Nidelva. «Bare sleng ut 20.000 kubikk med stein i Nidelva vis-à-vis Nidarosdomen, så er dere good», sa han. Så vi satset på å gjøre nettopp det.
Fryktet høyere vannstand
Men ønsker om endringer av Nidelvas løp går ikke upåaktet hen i Trondheim by. Hva skulle vi gjøre med restene av Norges lengste middelalderbru, som ble funnet der fyllingen skulle etableres? Trestokkene var datert til år 1260. Og ikke minst: Vil ikke vannstanden øke hvis elva blir smalere? Vil Nidarosdomen og Rockheim stå trygt?
Hydrologen Oddbjørn Bruland og studenten Cao Tri Nguyen fra Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU hadde et skremmende klart svar. Elva kunne, gitt anlagt motfylling, stige 4,1 centimeter mer enn før fylling. Og dette ved en 500-årsflom. Vi pustet lettet ut. Kvikkleirekartet kunne gå fra rødt til grønt, en nasjonal katastrofe var avverget. Fyllingen ble ferdigstilt høsten 2020.
.jpg)
Men kommunen ville også ha en finger med i spillet. Den fredede alleen ned fra Hovedbygget skapte problemer for reguleringsplanen til nybygget på sørsiden. Saksbehandler var rett og slett usikker på om vedtaket gjaldt de ytre eller de indre trærne i den doble alleen. Tusjen som var brukt i fredningsvedtaket fra 1910, var så tykk at det var vanskelig å se nøyaktig på kartet.
Dramatisk prisøkning
Kvikkleiren var temmet, flommen hadde lagt seg og trærne var skånsomt beskåret. Nå gjensto det verste. Inn toget transportfolket fra Trondheims byggesakskontor. Med streng mine kunne de proklamere at den O Store Sykkelgruppa hadde motsatt seg reguleringsplanens grense på nordsiden av bygget. Da vi spurte hvem denne sykkelgruppa var, fikk vi inntrykk av at deres ord var lov. De var i hvert fall langt overordnet bystyret. Ja ja, det løste seg utrolig nok, dette også.
Ikke at det ikke var flere utfordringer. Et budsjett som var estimert til 93 millioner i 2017, ble fort oppjustert til 115 det påfølgende året. 115 høres vel ganske likt ut som 150, og momsen må jo med. 173 er vel et egnet tall i 2020? Budsjettet endte på 250 millioner (enn så lenge).
Fordelen med den gradvise kostnadsøkningen var at hver eneste av de mange giverne ble avgjørende for å sikre realisering av prosjektet. Nybygget hadde nok ikke sett dagens lys om en kvart milliard hadde vært rammen i 2017.
Ølimpregnert grunnstein
Gravearbeidene startet i januar 2022. Å utvide bygget med 4800 kvadratmeter var vanskelig nok. Å enes om hva, hvem og hvordan de nye rommene skulle fordeles og forvaltes, var heller ingen enkel oppgave. Skulle vi virkelig leie ut et hjørne av bygget? Bli slaver i vårt eget hus, avhengig av inntekter fra kommersielle aktører?
.png){kind=logo}
Grunnsteinen ble impregnert med Dahls øl og lagt ned av kronprins Haakon. Spol to år framover og vips, så var drømmen borte. Igjen står et bygg i betong og tegl. Mon tro om trestokkene fra Nidelva faktisk ble brukt til å lage verdens eldste bardisk?
Det er viktig å drømme. Noen ganger så viktig at man ikke kan tillate seg å våkne før drømmen er blitt til virkelighet. Selv om det kan ta 70 år. Med sine totalt 13.000 kvadratmeter er Samfundet nå verdens åttende største utested, sier de selv. Huset kan romme nesten 4000 gjester. Det kommer godt med når det er duket for åpningsfest 10. august 2024.
Det gjenstår bare å si: Kjære student-Norge, gratulerer med dagen!
Kriseår for villaksen. Samtidig forfaller laksetrappene. Hvordan ble det slik?
