Jeg har engasjert meg i rekruttering til realfag både politisk, via jobb og på NTNU, og synes TUs dekning av denne typen saker er svært ensidig. Jeg tror at dersom TU av og til kunne skrive litt positiv om denne saken, så kan kanskje det være en liten bidragsyter til å nettopp gjøre noe med denne trenden. Og med positivt mener jeg da å få med litt av det rekrutteringsarbeidet som gjøres og hvilke resultater som er oppnådd.
Hva om TU kunne skrive artikler om det arbeidet som NTNU og næringslivet forsøker å gjøre med søkertrenden? Hva om de kunne fortelle glad-historiene av og til også? Da kunne vi kanskje fått belyst saken fra flere sider, og andre institusjoner og grupper kunne lære av det arbeidet som gjøres. På denne måten kan vi i felleskap få flere barn og unge til å fatte interesse for et spennende fagfelt med store muligheter, og sørge for at Norge har en sikker fremtid med dyktige teknologer til å drive utviklingen videre.
Fra 2002 til 2003 har antallet primærsøkere til sivilingeniørstudiet i kjemi- og bioteknologi ved NTNU økt med 18,7 % og sivilingeniørstudiet i materialteknologi har økt med 82,8 % i tilsvarende periode. Studentene på disse studiene er jevnt over flinkere enn hva som har vært trenden de siste årene, og dette kan bl.a. belyses ved å se på at strykprosenten i matematikk 1 har falt fra 50 % i 2001 til 18 % i 2003 for studentene ved kjemi- og bioteknologi. For materialteknologistudentene er den tilsvarende prosenten falt fra 69 % til 41 %. Studiet har gått fra å være et åpent studie i 1998 til å ha et karakterkrav på over 51 poeng. Disse trendene håper jeg vil fortsette fremover!
Resultatet kan være en tilfeldig trend i søkermassen, men jeg tror ikke disse resultatene hadde vært oppnådd uten en iherdig innsats fra Samarbeidsforumet ved NTNU. (Samarbeidsforumet er et samarbeid mellom fakultet for naturvitenskap og teknologi og næringslivet hvor de i felleskap jobber for å øke rekrutteringen til sivilingeniørstudiene i kjemi- og bioteknologi og materialteknologi.)
Men jeg tror ikke aktivt arbeid med rekruttering til realfag er tilstrekkelig til å få studenttallet på sivilingeniør studiene på et tilstrekkelig høyt nivå. En stor del av årsaken til de lave søkertallene ligger nok i de særdeles underkvalifiserte lærerne i den norske skolen. Utdanningsforbundet sier de er enige med Kristin Clemet i at lærerne bør ha minimum 3 i matematikk for å komme inn på studiet. 25 % av de som går på lærerskolen i dag hadde ikke klart dette kravet! Dette er skremmende. Personlig synes jeg dessuten at karakteren 3 ikke er nok ambisiøst, men det er i alle fall bedre enn ingen krav i det hele tatt. Men gode karakterer alene er ikke nok til å kunne lære fra seg. Vi trenger motiverte lærere! Lærere som har evne til å undervise på flere ulike måter og som forstår elevene og deres utfordringer. Dagens læremetoder er ofte gammeldagse og lite spenstige.
"Rådgiverne" ved landets videregående skoler bidrar heller ikke positivt i denne sammenhengen. Jeg forstår at det kan være vanskelig å ha oversikt over det brede utdanningstilbudet som finnes, men dersom man ikke er kvalifisert til å svare elevene, må man søke kunnskap hos de som har den; for eksempel ved å henvise elevene til kontaktpersoner på høyskoler og universiteter slik at de kan få den hjelpen de fortjener i et vanskelig valg. Jeg har hatt flere elever på besøk på stand på utdanningsmesser som har fått høre av "rådgivere" at de må absolutt ikke finne på å velge fysikk, kjemi og matte fordi det er så slitsomt og vanskelig. Slike historier gjør meg rett og slett ganske sint. Hvem har sagt at den enkleste vei er den beste
Jeg håper TU i fremtiden kan belyse saken på en litt bredere måte, og ta med de positive sidene også. Vi trenger mange flere søkere til teknologiske studier slik at norsk industri har en trygg fremtid. Det er ikke nok for studiestedet å endre navnet på studieretningen til et mer fancy navn. Dagens studenter krever mer. Jeg håper også at Kristin Clemet får satt i live de gode idèene fra stortingsmeldingen "kultur for læring". Da er vi kanskje på vei mot en bedre skole; en skole hvor det er kultur for læring!
Ida Vassmo Andersen
