Det sier Sandra Borch selv til Dagbladet og NRK mandag kveld. Hun framholder at selv om hun under sensuren i 2014 ble trukket ned i karakter som følge av tekstlikheter i masteroppgaven, fikk hun ikke vite om det da.
– I 2014 får du karakteren, du får ikke nødvendigvis vurderingen av oppgaven. Du får bare karakteren på oppgaven, sier Borch i et intervju i Dagsrevyen.
Den daværende statsråden for forskning og høyere utdanning brukte mindre enn fem minutter på å ta beslutningen om å gå av da hun i januar fikk vite om at det var avdekket tekstlikhet av betydelig omfang i hennes masteroppgave i juss. 21,9 prosent av teksten var kopiert fra kilder som ikke var kreditert, ifølge NRK.
Oppgaven ble skrevet mens hun hadde en travel hverdag som leder for Senterungdommen. Borch avviser at hun har jukset bevisst.
– Det er flaut
– Jeg har ikke det. Jeg har ikke vært bevisst på det. Det er sløvt. Det er flaut, sier hun til Dagens Næringsliv.
I ettertid har Borch også fått tilgang til sensuren fra Universitetet i Tromsø, der det står at plagiatet ble avslørt allerede i 2014 da oppgaven ble levert. Den endelige dommen fra UiT kommer i midten av mars.
– UiT fant 15 prosent tekstlikhet i min masteroppgave og var gjennom to kontroller fordi jeg var en offentlig person. De trakk meg i karakter for manglende kildehenvisninger, sier Sandra Borch til Dagbladet nå.
Hun understreker at hun fikk vite noe om funnene av tekstlikhetene allerede ved sensuren og framholder at «regelverket i 2014 er annerledes enn det er i dag».
– Jeg skrev aldri den masteren bevisst som juks, sier Borch til DN.
.jpg)
– Slurv, ikke juks
Hun har nylig kommet tilbake fra tre ukers ferie i Thailand, dit hun dro da Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ba henne ta en pause og tenke seg om før hun bestemmer seg for om hvorvidt hun skal vende politikken ryggen. Veien tilbake er åpen for Borch, dersom hun selv ønsker det, har Vedum tidligere sagt til VG.
Masteroppgaven ble skrevet over en periode på to år. Borch har klipt og limt, medgir hun, men skylder på slurv og sløvhet for at avsnittene hun kopierte ikke ble kildebelagt.
– Det er ingen tvil om at det har vært slurv og at jeg hadde et mål om å bli ferdig. Men jeg hadde aldri, når den masteren var ferdig sensurert, tillatt at oppgaven kunne publiseres på nett hvis jeg tenkte at det var noe galt. Jeg har helt og holdent aldri tenkt over det, sier Borch til DN.
Hun forklarer overfor NRK at studenten må selv aktivt velge «ja» eller «nei» til publisering og sier hun aldri hadde gjort det hvis hun bevisst hadde jukset.
