Han kremtet og sa forsiktig:
– Så det er noe i det? Du har hygget deg med traineen her i huset på kveldstid?
Jeg drakk av halvliteren.
– Dette blir mellom oss, ikke sant? VI fant tonen og det var en viss spenning mellom oss. En kveld vi jobbet her, kom denne spenningen til overflaten. Men det var faktisk hun som var den aktive parten. Det var hun som forførte meg, sa jeg lavt, men insisterende.
– Sier du det? Du klådde ikke på henne?
– Nei. Men da jeg forsto at hun var interessert, la jeg ikke, eh, bånd på meg. Hvis du skjønner hva jeg mener, sa jeg.
Ingeniørøkonomen humret.
– Jeg forstår. Men hvorfor har hun nå gått til det drastiske skrittet å rapportere deg for sexpress? Føler hun seg forsmådd?
– Forsmådd og forsmådd. Det virker som hun la mer i det enn jeg gjorde. Vi møttes flere ganger privat, men jeg følte ikke at det verdt å satse på. Spenningen var ikke der når vi ikke var på jobb, sa jeg.
– Du ville ikke ha henne?
– Jeg tror ikke hun ville akseptere at jeg mente det ikke var et drivverdig prosjekt. Jeg holdt avstand, og hun ble fornærmet og sur. Vi har ikke jobbet sammen på kveldstid etter det, sa jeg.
– Dette er ikke helt bra. Du står allerede i fare for å bli byttet ut – i dragsuget etter direktøren. Når dette kommer i tillegg, spørs det om du ikke ligger tynt an, sa han. Han la til:
– Jeg tror du får sparken.
