FORUM

Sannheten om DAB

BLIR GRØNN: Nå skal han bli grønn med fornuftig bruk av IT. Per Morten Hoff i IKT Norge leder an.
BLIR GRØNN: Nå skal han bli grønn med fornuftig bruk av IT. Per Morten Hoff i IKT Norge leder an. Bilde: Arkivfoto
18. des. 2006 - 09:39

Til DN uttalte Vassasen følgende: ” Dette med CD-kvalitet er alle gått bort fra. Det ble nok skrevet i den første digitale rus.”

Rusen har tydeligvis vart lenge, for siden DAB så dagens lys og frem til ganske nylig har jo DAB’s glimrende lydkvalitet blitt fremholdt av NRK og P4. Det er nettopp dette som er blitt grundig tilbakevist av professor Sverre Holm i DN 30.11.

Han slår fast at DAB ikke har god lyd, slik også undertegnede har hevdet. DAB har på NRKs, P4’s og Norkrings hjemmesider blitt karakterisert som "krystallklar lyd i CD-kvalitet.” Men det stemmer tydeligvis ikke lenger.

I England felte Advertising Stands Authority 5.10 2005 dom over radiostasjonen Switchdigital Ltd. De hadde markedsført sine DAB-sendinger som ” crystalclear sound and distortion free.” Markedsdomstolen slo fast at så ikke var tilfelle og forbød DAB-aktørene å bruke begrepet krystallklar lyd om DAB-sendinger.



I et leserinnlegg i Dagbladet 11.1.2006 skriver P4’s Danielsen: ” Det er feil slik Hoff hevder at en dom i England ikke gir anledning til å markedsføre DAB som kvalitetslyd. Dommen konstaterer tvert imot at DAB leverer nettopp crystal clear lyd.”

Danielsen fulgte kanskje dårlig med i engelsktimene på skolen, siden det faktisk falt dom i saken, og man ble nektet å bruke begrepet krystallklar lyd og lyd av CD-kvalitet i markedsføringen av DAB i England.

Jeg er glad for at rusen er over og at ærligheten har tatt over.

Det har den tydeligvis også gjort når det gjelder den kapasitet som DAB kan gi oss, og som sterkt innvirker på nettopp lydkvaliteten.

P4 skrev følgende til Medietilsynet i forbindelse med lanseringen av P4 Bandit: "Det er et faktum at markedets krav til kvalitet har økt og kringkasternes muligheter for å utvikle tilbudet innenfor dagens kapasitet er minimal. Som påpekt er kapasiteten P4 disponerer for liten til å levere mer enn en DAB-kanal."

En ganske oppsiktsvekkende uttalelse fra P4 som i media har sagt at vi har mer enn nok plass og lyd av CD-kvalitet i DAB-nettet i Norge.

Sannhetens øyeblikk har tydeligvis kommet over DAB-aktørene.

At Giske ikke vil gripe inn mot den dårlige lyden i DAB, er forstålig, men på pressekonferansen 22.11 ble følgende presentert av Kulturdepartementet:

” Dab er utviklet med det formål å få sendt digital radio med bedre lydkvalitet enn analog radio, og samtidig kunne utnytte sendenettet bedre.”

Det er også ganske oppsiktsvekkende at i et avisinnlegg skriver NRK’s radiosjef:

” I områder hvor de digitale signalene gir dårligere mottak, vil ikke alle kunne oppleve krystallklar lyd.”

Nei, det har jeg da merket, men dagen etter skriver adm. Dir i Norkring: ” FM blir dårligere jo lenger vekk senderen er fra mottakeren. For DAB er virkeligheten en annen.”

Norkring mener altså i motsetning til NRK at DAB-signalet ikke påvirkes av avstand fra senderen. Forstå det den som kan?

Den engelske websiden Digitalradiotech.co.uk skriver følgende om situasjonen i Norge: ”NRK has suggested that it will stick with the old DAB-system, despite sales having been low in Norway. The claims to come from NRK seem to be more to do with professional pride of a handful of senior people at NRK, and they just can’t bear to admit that they were wrong to adopt a dead-end system so late in the day”.

Det er synd at prestisje skal hindre det norske folk i å få bedre digital radiolyd. Løsningen på problemet heter DMB og er nærmeste slektning til DAB. DMB har nemlig en helt annen kapasitet pga AAC+ og dermed kan man unngå å strupe bitraten, slik at lyden blir dårlig.

Det er også interessant å merke seg at så vel platebransjen som artister har begynt å røre på seg. De synes deres verker lyder elendig i DAB-formatet og ønsker at NRK og P4 må sende med høyere bitrate. Sannhetens øyeblikk nærmer seg kanskje?



Per Morten Hoff

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.