Gardermoen: Mandag var det fantastisk flyvær på Oslo lufthavn, men i hovedsak befant flyene seg på bakken.
26 av flyene som nå står langtidsparkert på Gardermoen som følge av koronaviruset, tilhører SAS.
Her står de forseglet og nedpakket, samtidig som det gjøres kontinuerlig vedlikehold på dem slik at det skal gå raskt å få dem i lufta igjen når den tid kommer.
Tetter alle åpninger
Mange har kanskje landet igjen på OSL etter to ukers ferie og plukket opp bilen på langtidsparkeringa, uten å tenke så mye over det. Dette er jo vanligvis helt problemfritt. Helt slik er det ikke for passasjerflyene.
– Det beste for et fly er å være i lufta, oppsummerer flytekniker Roald Jungård som er en av de SAS-ansatte som viser Teknisk Ukeblad rundt på den tekniske basen for å vise fram tiltakene som gjøres på flyene før de kan settes på bakken for en periode ingen ennå vet hvor lenge varer.
Det handler i stor grad om forsegling og å motvirke korrosjon. Alle luker skalkes, eksempelvis motorer og sensorer, som pitotrørene. Også landingshjulene pakkes inn. Det gjennomføres en visuell inspeksjon av samtlige fly to ganger daglig. I tillegg er det egne vedlikeholdsmanualer for langtidsparkerte fly med sju dagers intervaller som blant annet handler om å flytte litt på flyene og kjøre hydraulikk og motorer.
Etter halvannet år på bakken er gigantflyet An-225 satt inn for å bidra i koronakrisa
Flyene står med drivstofftankene halvveis fylt opp, både for ballast, og for å unngå at pakninger og andre deler av drivstoffsystemet tørker inn. For en Boeing 737–800 vil det si cirka 12 tonn drivstoff.
Jungård minnes sist selskapet hadde et større antall fly på langtidsparkering på Gardermoen, da de gamle MD80-flyene skulle fases ut tidligere på 2000-tallet. Den gang ble det oppdaget et fuglereir i en av de halemonterte motorene.
Det skal de unngå nå, for dette kan i høyeste grad være flysikkerhetsspørsmål. Ulykken med Birgenair Flight 301 i 1996 er et eksempel på havari der en medvirkende årsak kan ha vært et insektbol i et av pitotrørene som førte til at flygerne mottok upålitelige hastighetsmålinger.
Mest aktivitet på OSL
Etter at det siste flyet ble pakket ned mandag, har SAS nå 26 langtidsparkerte fly på Oslo lufthavn Gardermoen. Ett Airbus 330 og resten Boeing 737.
I tillegg er det 15 fly her som brukes til å betjene de rundt 75 flygingene selskapet utfører daglig til sine 16 norske destinasjoner, på oppdrag for norske myndigheter for å ivareta samfunnskritisk infrastruktur. Det er 10–12 fly som brukes på disse rutene, mens det er tre fly i backup. I tillegg har selskapet ett fly i drift i Sverige og ett fly som flyr i rute i hovedstadstriangelet.
– Dette gjør at den tekniske basen på Gardermoen for tida er den SAS-avdelingen med mest aktivitet, opplyser Staffan Anderberg som er sjef her.
Det er til daglig cirka 200 ansatte her. Nå er samtlige permittert 50 prosent. Inne i den store hangaren er det vanligvis mest aktivitet på natta når det utføres planlagt vedlikehold. Å ha mange maskiner stående her inne på dagtid, som nå, er dårlig butikk. Vanligvis ville det betydd uforutsette oppgaver, men dagens unntakstilstand kan man tillate mer dagarbeid.
Så er spørsmålet hvor lenge selskapet forventer at dagens driftssituasjon vil vedvare.
– Målet med jobben som nå gjøres, er å kunne sette flyene i drift igjen på en sikker måte så raskt som mulig, men det er ingen i dag som kan si når dette blir, sier pressesjef John Eckhoff i SAS.
Roald Jungård, som har 33 års erfaring som flytekniker, sier følgende om å ta i bruk igjen flåten etter lang tid på bakken:
– Vi har et fast uttrykk som sier «er vi i tvil, så er vi ikke i tvil». Det er ingen fly her som slippes i lufta uten at vi er helt trygge på sikkerheten.
Benektet F-35-sabotasje – så fikk aktivisten pengekrav
