MARITIM

Satellitter og maskinlæring kan hindre framtidig fiskedød fra giftalger 

Tidlig varsling kan redde lakseliv.

På overflaten vises ikke effekten av algene, men i bunnen av nota ligger tonnevis med død fisk. Bildet er fra Ellingsen Seafoods anlegg i Nordland.
På overflaten vises ikke effekten av algene, men i bunnen av nota ligger tonnevis med død fisk. Bildet er fra Ellingsen Seafoods anlegg i Nordland.
Arne FenstadArne FenstadJournalist
22. mai 2019 - 16:35

– Nei, det finnes ikke noe operativt system som kunne varslet dette, sier Lars-Johan Naustvoll, forsker ved planktonavdelingen i Havforskningsinstituttet. 

Han snakker om giftalgene som tar livet av oppdrettslaks i Nord-Norge. Siste estimat fra Fiskeridirektoratet tyder på at 11.600 tonn fisk til en verdi av 720 millioner kroner har strøket med som følge av algeoppblomstringen. Oppblomstringen har pågått siden 17. mai.

Hvis oppdretterne i området hadde visst om algeoppblomstringen på forhånd kunne de trolig hindret massedøden. Enten ved å stoppe fôringen slik at laksen holder seg dypere, brukt skjørt eller sperrer for å hindre algene å komme til, slaktet fisken eller flyttet den. 

Men selv om det ikke finnes noe godt varslingssystem i dag, har det vært det tidligere. Og til høsten skal det testes ut ny teknologi for å varsle om framtidige algeoppblomstringer. 

Veidriftsentreprenør Mesta sprer salt på en riksvei i Østfold.
Les også

Fremtidens veisalt kan komme herfra

Sensorer og satellitter

Både Havforskningsinstituttet, Sintef og Niva tar jevnlige vannprøver som de analyserer for giftige alger, men prøvene blir ikke tatt ofte nok og på mange nok steder for at det skal fungere som et godt varslingssystem. Etter at Posten la om rutinene har det også vært et problem å få prøvene tidsnok til laboratoriene. 

Derfor ser forskerne nå på mer automatiserte løsninger for å forutse algeoppblomstringer.

Til høsten skal Havforskningen sammenligne ulike instrumenter som kan senkes ned i havet og gjenkjenne pigmentene i de forskjellige algetypene, for på den måten å skille giftige alger fra de ufarlige. Det finnes allerede teknologi for å analysere alger raskt, men hvordan de skal plasseres ut og hvilke løsninger som fungerer best må testes ut. 

– Varslingen kan komme i gang ganske fort om vi blir enige. Dette vil også være litt opp til næringen, om de er villige til å ta et skippertak, sier Naustvoll.

NTNU-professorene Øyvind Ødegaard (t.v.), Geir Johnsen  og Asgeir Sørensen er skremt over hvor mye Mjøsa er påvirket av kjemikalier og miljøgifter. De har i oktober 2024 gjennomført undersøkelser med slangeroboten Eelume, utstyrt med avanserte sensorer og hyperspektralt kamera.
Les også

Kjemikaliecocktail i Mjøsa skremmer forskere

Småsatellitter

Sintef har også forskningsprosjekter på gang. 

– Vi ønsker modeller à la værmeldingen, men for havet, der vi bruker små satellitter for datainnsamling som kan oppdage algeoppblomstring i tidlige faser. Det er også nødvendig å utvikle sensorer, maskinlæring og nye analysemetoder som kan gi nødvendig informasjon for å håndtere slike situasjoner, sier Gunvor Øie, forskningssjef ved Sintef Ocean.

Dette er trolig algen som dreper fisk i Nord-Norge. <i>Foto:  Niva</i>
Dette er trolig algen som dreper fisk i Nord-Norge. Foto:  Niva

Som TU tidligere har skrevet jobber også SmallSat Lab, en gruppe ved NTNU, med å sende opp en liten satellitt med et hyperspektralt kamera som overvåker algeoppblomstringene for å varsle oppdrettere. Satellitten skal etter planen sendes opp mot slutten av 2019 eller i 2020.

Niva er involvert i et EU-finansiert forskningsprosjekt, Aqua Users, som blant annet utvikler metoder for å varsle oppdrettere om giftige alger. 

– Satelittbilder kan varsle når det er stor algebiomasse, og modellering av havstrømmer kan gi informasjon om spredningen av en algeoppblomstring, sier seniorforsker Wenche Eikrem i Niva og UiO.

Hun har sett på satellittbilder av algeoppblomstringen i Nord-Norge, og sier akkurat den er vanskelig å se på bildene. Selv om algene er giftige, utgjør de ikke så stor biomasse.  

Forrige varsling ble avviklet

Forrige virkelige store algeoppblomstring som tok livet av mye fisk var i 1991. Etter den ble det opprettet et varslingssystem. Varslingen var basert på vannprøver som ble sendt inn til Sintef, som analyserte dem og sendte ut jevnlige risikovurderinger. Ordningen var finansiert av forsikringsselskaper. 

– Etter hvert ble det mindre og mindre giftige alger. Forsikringsselskapene trakk seg og systemet ble nedlagt, sier Øie.

Tre typer algedød

Det finnes tre typer alger som kan føre til massedød av fisk. Algetypen som dreper fisk i Nord-Norge nå er giftige og kan ta livet at fisk selv om det er relativt få av dem. En annen type alger har kiselstrukturer - glassaktige strukturer - som fester seg i gjellene og ødelegger dem slik at fisken kveles. Den tredje måten alger tar livet ev fisk er hvis det blir så mye av dem at de tar opp så mye oksygen at fisken ikke får nok surstoff. 

Det har oppstått en stor gasslekkasje ved Herøya Industripark i Porsgrunn torsdag.
Les også

3400 ble evakuert på Herøya

I framtidig algeovervåkning blir det viktig å skille mellom de ulike algetypene.

– Systemene må være så treffsikre at vi ikke roper ulv ulv, for en falsk alarm koster også penger, sier Naustvoll.

– En dyretragedie

Line Ellingsen i Ellingsen Seafood. <i>Foto:  Arne Fenstad</i>
Line Ellingsen i Ellingsen Seafood. Foto:  Arne Fenstad

Et av oppdrettsselskapene som er rammet av algene er familiebedriften Ellingsen Seafood med base i Skrova i Nordland. Daglig leder Line Ellingsen beregner at halvparten av laksen deres er død. Det tilsvarer om lag 125 millioner kroner. 

– Vi opplever situasjonen som krevende. Rett og slett en dyretragedie. Fra overflaten ser det helt normalt ut, bortsett fra at en og annen fisk ligger med buken opp. Når vi ser under vann ser vi tonnevis med død fisk, sier hun og påpeker at de ikke har full kontroll ennå.

Selskapet ble sist rammet av algeoppblomstring i 2012, og Ellingsen sier hun er positiv til nye varslingssystemer. 

– Når vi får hodet over vannet så kan vi se på framtidig varsling og hva vi kan gjøre videre, sier Ellingsen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.