Inderøy: – Jeg spiser ikke kjøtt og jeg kjøper mye brukte klær. Men jeg kan absolutt bli enda bedre i å spare miljøet, sier Mari Brønseth (18).
Brønseth er elev ved Inderøy videregående skole i Trøndelag. Snart skal hun og resten av de 210 elevene konkurrere i klima. Sammen med medelevene og lærerne sine har hun begynt å meisle ut en plan for hvordan de skal komme på norgestoppen i miljøbesparelse.
Jobber for klimaet
Det er trondheimsselskapet Ducky som arrangerer konkurransen. Selskapet kaller seg selv en «profit for good»- organisasjon, noe som i korthet betyr at mesteparten av eierskapet til bedriften er nonprofit. Bare åtte prosent av selskapet eies av investorer. Selskapet sier også at alt overskudd skal brukes til å styrke formålet, nemlig klimasaken.
Per i dag har 57 skoler landet over meldt seg på. Målet er imidlertid 100 skoler når påmeldingsfristen er ute i slutten av denne uka.
Konkurranseformen er i utgangspunktet enkel: Alt av hva elevene foretar seg av transport, forbruk, mat og energibruk skal registreres i en app. De som kommer best ut med tanke på klimagassutslipp, vinner.
God respons
– Jeg har inntrykk av at elever og lærere er mer enn klare for å få et så konkret verktøy som dette. Det kommer også ny læreplan i 2020 der et av målene er bærekraftig utvikling, sier Aina Nesmoen i Ducky.
Det er utviklet en egen klimakalkulator som brukes som grunnlag for beregning av klimagassutslipp. Denne er lagd i samarbeid med NTNU. Blant annet er det lagt inn at produksjon av kjøtt i snitt slipper ut tre ganger så mye CO₂ som hva som er tilfelle innen grønnsakproduksjon. Innenfor transport kommer naturlig nok flytransport ut som en versting, mens tog er den mest miljøvennlige måten å reise på.
Eget lærerlag
På Inderøy videregående skole er det imidlertid ikke bare elevene som skal redusere sine klimagassutslipp. Også lærerne stiller eget lag. Rektor Petter Skjervold mener timingen for et slikt mesterskap er god.
– Vi har en grunnmur å bygge på nå. Motivasjonen har kommet gratis med alt søkelyset på klima. Skal en får til en endring hjelper det ikke bare å lese seg til kunnskap. Det krever også handling, sier han.
Klimabevisste elever
Naturfagslærer Merethe Green Ystad på Inderøy videregående skole mener elevene er svært miljøbevisste.
– Her på skolen har de blant annet arrangert en egen byttedag. Elevene er veldig interessert i å kjøpe brukte klær og gjenstander.
Ystad sier elevene også kan mye om klima, og er interessert i å lære mer. Hun får støtte fra rektor Skjervold.
– Jeg tror dette mesterskapet kan gjøre at klimasaken får et mer positivt fokus. Det har vært mange dommedagssaker i media, sier han.
Pilotskole i Rogaland
Konkurransen starter 21. januar og varer i to uker. Deltakerskolene skal registrere sitt forbruk innenfor sektorene mat, forbruk, transport og energi.
I Rogaland deltar Sandnes videregående skole som eneste skole i fylket. Årsaken er at fylkeskommunen vil teste ut opplegget og la én skole få delta i konkurransen før de bestemmer seg om flere får delta i kommende konkurranser.
Sigrid Nilsen går i 3. trinn og er primus motor for konkurransen. Hun sier at det var elevene selv som tok initiativ til å være med på konkurransen. Skoleledelsen ble imidlertid raskt positive.
– Vi fikk tillatelse til å søke om midler fra Rogaland fylkeskommune. De ville at elevene skulle ta hovedansvar for konkurransen og bruke oss som en pilot.
Hvis konkurransen blir vellykket vil den sannsynligvis føre til at flere videregående skoler i Rogaland får støtte til å delta. Selv har Nilsen forhåpninger om at de vil hevde seg godt i konkurransen.
– Vi er en stor skole på rundt 1000 elever og får vi alle til å engasjere seg tror jeg vi har gode sjanser. Jeg tror mange på skolen har positive holdninger til å gjøre noe med dagens klimakrise, sier hun.
Bedriftskonkurranser
Ducky har kjørt lignende konkurranser i flere bedrifter over hele landet. Aina Nesmoen sier de allerede har mye data som på sikt kan bli interessante.
– Vi får målt effekten av små aktiviteter. Dette kan vekke interesse hos politikere. Det kan også gjøre folk nysgjerrige, også utenfor landegrensene. Så er det bra at deltakerne våre er klimastreikende ungdom. Det er vi gamlinger som ligger etter, sier hun.
Dusj kortere!
Et eksempel på å redusere klimagassutslippene på en enkel måte er å dusje litt kortere.
– En nordmann dusjer i gjennomsnitt åtte minutter hver gang han eller hun dusjer. Reduserer vi tiden i dusjen med tre minutter får det stor effekt, sier hun.
Skoleelevene Mari Brønseth og Teodor Taraldsen synes det er positivt at skolen har meldt seg på mesterskapet.
– Det er fint at flere blir engasjert i miljøspørsmålet. Alle kan gjøre noe for å redusere sine klimagassutslipp, sier de to.
