Harstad/Vågsfjorden: På akterdekket av kystvaktskipet Svalbard har den 200 kilo tunge og tre meter lange dronen startet opp motoren, som godt overdøver skipets jevne dur. Dette eksemplaret av Camcopter S-100 fra Schiebel er malt i grader av kystvakt-grå, med et norsk flagg på halefinnen. Etter noen minutters oppvarming letter farkosten kjapt, før den etter hvert forsvinner helt ut av syne.
Oppdrag: Å finne en «mann over bord», for anledningen en dukke, og melde inn koordinatene til et Sea King redningshelikopter som er på vei.
Se videoreportasjen øverst i denne artikkelen.
Første test
Formålet med prosjektet «VTOL UAS i Arktis» (Vertical Take-off and Landing Unmanned Aerial System) er å utforske bruken av droneteknologi til søk, redning og overvåkning i Arktis, og er en del av tilskuddsordningen Arktis 2030. Det er Andøy kommune som står som oppdragsgiver, mens Andøy Test Center er prosjektansvarlig. TU fikk være med på den første operasjonelle testen ombord på KV Svalbard i Vågsfjorden utenfor Harstad.
Schiebel vant anbudet for VTOL-system til prosjektet, med Camcopter S-100. Det er en dronemodell som allerede har vært mange år i lufta. De første leveransene kom allerede i 2006, og S-100 har siden blitt levert til hovedsakelig militære kunder fra hele verden.
Dronen kan fly opptil ti timer sammenhengende, og bære både sensorer og andre former for last opptil 50 kilo. Rekkevidden er opptil 200 kilometer.
Selv om leverandøren er anerkjent og med omfattende erfaring fra skarpe operasjoner, er ikke systemet spesielt tilpasset prosjektet og de arktiske utfordringene. Det gjelder ikke minst på programvaresiden, der søkemønstre og andre funksjoner rettet mot søk og redning fortsatt er lite utviklet.
– Dette er først og fremst en test av konseptet, ikke av denne plattformen som sådan, påpeker prosjektleder Børje Edvarsen. Det kan altså bli helt andre dronesystemer som til slutt etableres i Arktis.
Sender posisjon til helikopteret
I Vågsfjorden tar det ikke lang tid før dronen har funnet fram til «personen» i vannet. Posisjonen sendes til Sea King-helikopteret, som vi kort tid etterpå kan se og høre i det fjerne. Helikopteret setter kurs direkte mot den uheldige dukken, og bare sekunder senere er redningsmannen på vei ned for å plukke den opp. Snart er den trygt ombord på KV Svalbard.
Samspillet mellom drone, helikopter, kystvaktskip og andre aktører er noe av det viktigste som blir testet i dette prosjektet. Droner kan nå bruke like avanserte sensorer som bemannede helikoptere, men kan fortsatt ikke redde noen opp fra havet. Et typisk scenario vil derfor være å bruke droner til bredt søk, mens andre ressurser kan fokusere innsatsen etter å ha fått informasjon fra dronesensorene.
Til testene i Vågsfjorden og Andfjorden ble det brukt maritim bredbåndsradio fra Radionor, noe som har gjort det mulig å sende store datamengder over lengre distanser.
Tidlig fase
Fortsatt er konseptet med redningsdroner i Arktis i en svært tidlig fase. Bare de få dagene med testing på KV Svalbard har avdekket en rekke nye utfordringer som må løses før dronene kan være en stående redningsressurs. Det er heller ikke avklart hvem som faktisk vil være operatører for en slik tjeneste.
Neste steg for prosjektet er å teste konseptet under litt tøffere forhold på Svalbard, etter planen i mars 2020.
Norsk drone sniffer seg fram til svolvelsyndere i Middelhavet
