Strålingen fra denne gassen, som kalles den kosmiske bakgrunnsstrålingen, ble studert av satellitten WMAP (Wilkinson Microwave Anisotropy Probe) allerede i 2003, skriver Institutt for teoretisk Astrofysikk i en pressemelding.
Etter flere år til med observasjoner har man nå fått et mer detaljert bilde og dermed en bedre forståelse for hva som skjedde i de første sekunder av universets historie.
I tillegg har man nå klart å observere en egenskap ved dette lyset som kalles polarisasjon.
Denne polarisasjonen av strålingen oppsto i fysiske prosesser i det tidlige univers og har gitt nye opplysninger om universets utvikling og tidspunktet for dannelsen av de aller første stjernene.
Det ser ut til at disse første stjernene ble dannet 400 millioner år etter Big Bang, noe som stemmer overens med teoretiske forutsigelser.
Bekrefter inflasjonsteorien
De nye resultatene bekrefter den såkalte inflasjonsteorien som er astrofysikerenes modell av hvordan universet utviklet seg i sin tidligste barndom.
I denne modellen utvidet universet seg med fantastisk fart i de aller første brøkdelene av et sekund.
I slutten av denne utvidelsen oppsto materie og stråling som etterhvert har utviklet seg til å bli de strukturene vi idag ser i universet.
Merkelige egenskaper
I de opprinnelige dataene fra 2003 fant norske astrofysikere i samarbeid med forskere fra flere andre land en hel del merkelige egenskaper ved strukturene i bakgrunnsstrålingen.
Ikke bare var bakgrunnsstrålingen ujevn, men ujevnhetene var også fordelt i et merkelig, ujevnt mønster på himmelen.
Dette mønsteret kan det være svært vanskelig å forklare i standardmodellen for universet, og det er (blant annet av norske forskere) foreslått alternative universmodeller der hele universet vrir på seg.
Ujevne ujevnheter
Denne ujevnheten i ujevnhetene kan fortsatt sees i de nye dataene og blir nå bekreftet av forskerne i NASA, som mener at videre forskning på dette er nødvendig.
Det norske teamet ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo har selvfølgelig tatt utfordringen, og analysen av de nye dataene er i full gang på Norges største akademiske datamaskin, regneklyngen TITAN ved Universitetet i Oslo.
