Forsker og matematiker Jo Røislien følger opp tidligere TV-suksess, og er nå aktuell med en ny serie på Discovery Channel. Den har fått navnet «Hvordan gjør de det?», og har premiere tirsdag 13. mars.
Se videoinnslag fra serien øverst i saken: Slik lages en Beretta-pistol!
Stort og smått
Hvordan fungerer kloakksystemet i Paris? Hvordan rydder man opp etter ødeleggelsene fra et voldsomt vulkanutbrudd? Hvordan maler man et fly? Eller pakker inn sardiner på boks?
Dette er spørsmål programserien skal gi svar på.
– Jeg skal skyte fra hofta og grave i alt man kan lure på mellom himmel og jord. For selv om vi blir eldre, slutter vi aldri å undre oss, og det er alltid stas å få svar på spørsmål om de helt enkle tingene rundt oss, sier Røislien til Teknisk ukeblad.
Røislien fikk en utfordring fra Discovery Channel som gikk på å revitalisere det gamle programformatet.
Han fikk med seg regissøren Christian Holm-Glad. De har tidligere laget den prisvinnende kortfilmen «Jakten på verdens største tall» og NRK-programmet «Siffer» sammen.
Profilintervju med Røislien: – Forskere har mye å lære av popkulturen
Store kontraster
Røislien sier det er vanskelig å velge ut noen episoder han liker best.
– Jeg lar meg fascinere av alt vi har med i serien. Det er store kontraster, det er oppfinnelser og teknologier som er noens hjertebarn. De er viktige, men er kanskje ikke så lett å få øye på i hverdagen.
Serien viser en blanding av ny og gammel teknologi.
– For eksempel undersøker vi hvordan man lager et kunstig øye. Det blir skapt ved hjelp av avansert laserteknologi, samtidig som man maler det ferdig for hånd.
Les også: Fem studietips fra mattegeniene
– Slutt å bruke ordet realfag
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har invitert 20 realfagshelter til idédugnad i Oslo 7. april. Jo Røislien er en av dem som skal være med og gi råd til ministeren.
Røislien er opptatt av at man skal slutte å bruke ordet realfag når man snakker om rekruttering til naturvitenskap og matematikk. Han mener det er behov for begrepsavklaring.
– Å skille mellom matematikk og naturvitenskap ville gjort rekrutteringen til disse fagene mye lettere. Det blir framstilt som om man må ha et hjerte som banker like sterkt for både matematikk og naturvitenskap for å bli ingeniør, men det stemmer ikke.
Røislien legger vekt på at matematikk ikke er et empirisk fag, men et viktig basisfag i alt fra fysikk til helsefag.
– Det brukes også mye matematikk i naturvitenskapene, men det betyr ikke at det er to sider av samme sak. Det går an å drive med matematikk uten at man trenger å fordype seg i hardcore fysikk. Men det blir fremstilt som om matematikk og naturvitenskap overlapper hverandre.
Les også:
Her er teknologiledernes 12 beste karriereråd
