Jernbanens 150 årsjubileum er et hyggelig utgangspunktet for ny satsing. At dette trengs sårt, kan det ikke herske tvil om. Det er oppsiktsvekkende at togene i jubileumsåret fortsatt kjører på førstegenerasjons banenett. Med få unntak kjører toget på de opprinnelige traseene fra da jernbanen ble anlagt, mange av dem på slutten av 1800-tallet! Toget må konkurrere med biler og busser på et tredje- og kanskje fjerdegenerasjons veinett. Dette er en komplett uholdbar konkurransesituasjon.
Toget har et stort potensial. Det viser erfaringer fra andre land. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige. Der brukes jernbanen som et virkemiddel på en rekke områder, bl.a. i miljøpolitikken. Svenskene har vedtatt en infrastrukturplan som innebærer at det skal investeres cirka 100 milliarder svenske kroner i jernbanen over 12 år, noe som tilsvarer nesten 7,5 milliarder norske kroner årlig. Til sammenlikning har investeringene i jernbanenettet her hjemme ligget på rundt 1,3 milliarder kroner årlig.
Kontrasten mellom Norge og Sverige blir enda større når vi også tar hensyn til at svenskene alt i dag har et jernbanenett med mye bedre standard enn i Norge. På den 455 km lange strekningen mellom Göteborg og Stockholm er det dobbeltspor hele veien. Høyhastighetstoget X 2000 har vært i ordinær trafikk i 13 år og bruker bare 3 timer mellom disse byene. Også den 597 km lange strekningen mellom Malmö og Stockholm har dobbeltspor, og toget bruker 4 ½ time. I tillegg er andre strekninger bygd ut for høyere hastigheter, blant annet den nybygde Svealandsbanan mellom Eskilstuna og Stockholm. Den 115 km lange strekningen kjøres nå på én time med fem stopp. Antall regionale togreisende på Svealandsbanan er sju ganger større enn den var på den gamle banen i 1993. Svenskene bygger en ny 190 km lang jernbane for hastigheter opp til 250 km/t nordover langs Norrlandskusten til Umeå, kalt Botniabanan. Dette er eksempler på hva våre naboer greier.
Svenskene vil ha mer jernbane. Etter en høringsrunde om hva de nevnte 100 milliarder kronene i baneinvesteringer skulle brukes til, kom det ønsker fra kommuner og næringsliv på nesten tre ganger så mye. Dette viser at svenskene har ambisjoner og visjoner for jernbanen. Det viser også at kommuner og næringsliv går inn for jernbane når det loves penger. Siden bevilgningene i Norge er langt lavere, blir ambisjonene her desto mindre. Jernbaneverket blir nødt til å pusle med planer om småforbedringer her og der. Det er ikke så rart siden tidligere løfter om jernbanesatsing i Norge ikke er fulgt opp. Pengene må på bordet!
Og mangel på penger kan ikke lenger brukes som argument for ikke å bygge ut jernbanen. Det handler om å prioritere. Stortinget valgte å redusere drivstoffavgiftene for veitrafikken. Inntektene fra disse avgiftene nå er redusert med cirka 3,2 milliarder kroner hvert år. Dette er penger som kunne gitt et skikkelig løft i arbeidet med å utvikle et miljøriktig transporttilbud. Grønne skatter og avgifter er et viktig og riktig virkemiddel i arbeidet med å vri samfunnet over i bærekraftig retning.
Norges Naturvernforbund etterlyser klare tanker og konkrete planer for hva vi vil med jernbanen i Norge. Klattvis utbygging her og der - og massiv satsing på motorveier - bidrar verken til økt kollektivtrafikk, redusert biltrafikk eller bedre miljø. Skal vi få en framtidsrettet samferdselspolitikk, og skal jernbanen styrke sin konkurransekraft, må det gjøres en klar prioritering: Bane foran vei og fly! Det er på tide å rette opp mange tiårs forsømmelser.
Svenskenes infrastrukturplan legger opp til at det skal investeres omtrent dobbelt så mye i jernbane som i vei i perioden 2004-2015. Slike klare prioriteringer er akkurat hva vi trenger også i Norge. Her er det nemlig motsatt: Veiinvesteringene er omtrent tre ganger større enn investeringene i jernbane.
Det er stor politisk enighet om at det må satses på jernbanen i det såkalte intercity-trianglet på Østlandet. Likevel bygges det ut og planlegges for nye motorveier nettopp i disse korridorene. Veimidlene må heller brukes til effektive trafikksikkerhetstiltak, som bygging av fysisk midtdeler på to- og trefeltsveier. Dette har svenskene gode erfaringer med.
Norges Naturvernforbund forventer en tydelig kursendring i samferdselspolitikken når Nasjonal transportplan snart blir lagt fram. Toget må gjøres konkurransedyktig i forhold til både vei- og flytrafikken. Vi ønsker svenske tilstander når det gjelder jernbanesatsing.
"Svenskenes infrastrukturplan legger opp til at det skal investeres omtrent dobbelt så mye i jernbane som i vei i perioden 2004-2015. Slike klare prioriteringer er akkurat hva vi trenger også i Norge.
