Den nye veien er et prosjekt som finansieres gjennom Oslopakke 3, og går mellom Lillestrøm og Fetsund i Akershus. Det står ferdig neste år, men for en del av av bilistene vil det trolig bety fortsatt kø.
For når den nye firefeltsveien går over i to felt vest for den gamle brua over Glomma, blir en av Romerikes verste flaskehalser bare delvis løst.
– Veien vil ikke få endelig full effekt før vi har bygget helt fram til Kringenkrysset på østsiden av Glomma, sier Edgar Sande, Vegvesenets prosjektleder for kommunedelplan for parsellen som inkluderer ny bru over Glomma.
Les også: 37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier
Pendlertrafikk
Prosjektet har nå fått øremerkede midler i Nasjonal transportplan, og i flere filmer presenterer Vegvesenet de fire alternative korridorene som nå skal konsekvensutredes videre. Først mot slutten av 2024 forventes prosjektet ferdigstilt.
Flere tungt trafikkerte pendlerveier møtes på østsiden av den nåværende brua – fra Sørum, Aurskog-Høland og Trøgstad. I og med at den nye veien vest for elva vil lokke til seg bilister som tidligere har valgt andre kjøreruter eller reisemåter, vil køene på tofeltsveien øst for elva sannsynligvis bli forsterket.
– Vi vet at en del bilister kjører en annen vei i dag, og kan ikke se bort fra at trafikkmengden vil øke idet parsellen som nå er under bygging åpner i desember neste år, sier Sande.
Vegvesenet antar at flere av dem som i Sørum velger E6 i dag, vil kjøre om riksvei 22.
Les også: Kø-marerittet E18 skal utvides. Men etter et par år vil det være like ille
Raskere
Spørsmålet er da hvorfor brua ikke er planlagt og prosjektert samtidig med den nye veien fra første stund. Vegvesenet viser da til at firefeltsparsellen under bygging er en del av Oslopakke 3, mens Glommakryssingen blir et eget bompengeprosjekt.
– Derfor var det enklere få til den første parsellen raskere, kommenterer Sande.
Noe av utfordringen i bruprosjektet er verneområdene ved Glomma. Elva og elvebredden er en del av Fetsund lensemuseum. Installasjonene og synketømmeret er av stor historisk verdi.
Dette vil blant annet påvirke mulighetene for å fundamentere ute i elva. Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen som nå er igangsatt.
Les også:
Dette er forslagene til ny Oslofjord-bru
Ny EU-lov: Norge kan trenge 24.000 flere elbilladere på seks år
Slik kan bompenger ta gevinsten fra superbrua mellom Moss og Horten