I 2017 tok ladbare biler 39 prosent av nybilsalget i Norge, og andelen øker. For nyttekjøretøyer ser det helt annerledes ut. For eksempel var kun to prosent av varebilsalget elbiler. Ved utgangen av fjoråret var det registrert knapt 3500 elektriske varebiler i Norge, viser tall fra Statens Vegvesen.
Andelen øker, men det skjer langsomt. Er så næringsdrivende, håndverkere, salg og industri mindre miljøbevisste enn privatbilister? Sannsynligvis ikke.
Det er to hovedårsaker til at varetransport og annen yrkeskjøring knapt er elektrifisert:
- Den ene, og sannsynligvis viktigste grunnen, er at utvalget av elektriske varebiler er sterkt begrenset.
- Den andre grunnen er at håndverkere, budfirmaer og annen varetransport ikke har de samme insentivene som private har, da firmaene får momsrefusjon på alle innkjøp, inkludert biler med fossilt drivstoff.
- Stor oversikt: Dette er elbilene som kommer de neste to årene
Trenger flere biler
Et godt eksempel er Securitas. Selskapet har en strategi fra 2014 som sier at innen 2020 skal utslippene reduseres med 1000 tonn CO2-ekvivalenter.
– Mer enn 80 prosent av vårt CO2-avtrykk kommer fra fly og bil, hovedsakelig bilbruk. Det betyr at vi må over på elbil for å nå våre egne mål, sier Sverre Thorstad, kvalitets- og HMS-sjef i Securitas Norge.
Vekterne er avhengig av å ha bil tilgjengelig til enhver tid. Om en alarm går, skal responstiden være
kort. I dag har selskapet 350 biler, de kjører i snitt 50.000 km/år. 40 av disse er elbiler i dag, og andelen skal opp.
– Bilene våre går stort sett hele tiden. Kravet om kort responstid fører til at når vi skifter til elbil må vi ha flere biler. Vi har ikke finregnet på det, men det ser ut til at vi må ha et sted mellom 20 og 30 prosent flere biler enn i dag, sier Thorstad.
Flere ganger har det hendt at vekterens elbil ikke har vært klar til bruk, og at han eller hun har måttet ta en dieselbil i stedet.
Thorstad og hans folk gjorde en vurdering av aktuelle elbiler. De så på Peugeot Partner, Nissan Leaf, VW e-Golf, VW e-Up og Kia Soul. Foreløpig er de fleste el-bilene av typen Peugeot Partner. Disse koster 50.000 mer per bil enn en tilsvarende bil med bensin- eller dieselmotor.
Kostbare ladestasjoner
I tillegg til merutgiftene for bilkjøp trenger Securitas infrastruktur. Et nybygg er under oppføring, flytting er planlagt i mars 2018. Der er det bygget hurtigladestasjoner for 15 biler, med ferdig opplegg til å utvide med ytterligere 15 biler. Den investeringen kom på 550.000 kroner.
Under denne prosessen var Thorstad i kontakt med Enova, som har støtteordninger for bedrifter som velger elbil. Det viste seg at Enova og Securitas har vurderinger som ikke stemmer overens. Securitas
satt igjen med inntrykket at de ikke ville få støtte, og unnlot derfor å søke.
Enovas kalkulator sa at om Securitas kjøper Peugeot Partner vil det være lønnsomt etter 2.5 år, og derfor ikke berettiget til støtte. Thorstad ser ikke den lønnsomheten.
- Elbilene med lengst rekkevidde: Sats på disse
Komplisert søkeprosess
– Det ble bekreftet av Enova. Deres kalkulator ser på investeringskost og driftskost, i form av reduserte drivstoffkostnader. De tar ikke hensyn til at skifte til elbil fører til at vi må øke bilparken av beredskapshensyn. De tar heller ikke hensyn til utgiftene vi har til ladeinfrastruktur og kalkulatoren
tar ikke hensyn til den kostnadsmessige risikoen vi tar ved å skifte.
Risikoen Securitas velger å legge inn i sine kalkyler er først og fremst usikkerhet knyttet til innbytteverdi nå elbilen skal skiftes ut etter godt og vel 100.000 km.
Enova bekrefter at det ikke er lagt risikoverdier inn i det de kaller "den enkle
lønnsomhetskalkulatoren på nettstedet vårt". Men sier det likevel vil bli regnet inn når en søknad behandles.
– I søknaden er det mulig å legge inn estimert forskjell i restverdi mellom fossildrevent kjøretøy og en elbil, hydrogenbil eller biogasskjøretøy og det kan hensyntas i støtteberegningen, svarer Ole Aksel Sivertsen, markedssjef for transport i Enova.
Securitas oppfattet, etter kontakten med Enova, at det kun er mulig å søke om støtte til en og en bil, knyttet til kjøp.
– Vi skifter biler hele tiden, men vi kan ikke søke om støtte til flere biler over en periode på noen måneder fremover. Vi opplever også søkeprosessen som tung og unødig komplisert. Vi måtte ha tre personer som brukte mange timer på å finne svar på detaljerte spørsmål knyttet til søknaden. Håndterbart for oss, men jeg ser at det kan virke nesten uoverkommelig for en mindre bedrift med
kun tre til fire ansatte, sier Thorstad.
- (For abonnenter) Nå kan folk i boligsameier kreve ladeplass: 8 elbil-feller borettslag bør unngå
Enova beklager
Enova tar kritikken fra Securitas alvorlig og beklager situasjonen selskapet har opplevd.
– Normalt vil vi ha behov for samme type informasjon og underlag om prosjektet som bedriften selv bør ha for å kunne ta en investeringsbeslutning. Når det kommer til misforståelsene rundt antall biler og over tid, samt mulighet for å støtte tilhørende ladeinfrastruktur, ønsker jeg å si at vi ikke har
kommunisert godt nok, og at vi følger opp dette internt for å sikre at slike misforståelser ikke skjer igjen. Dette har nok også medført at kunden har opplevd at det er tungvint så søke, og slik skal det ikke vær, sier Sivertsen.
I Securitas går overgangen fra bensin og diesel til elektrisitet videre. Thorstad sier han på nytt vil vurdere å søke om Enova-støtte. Han legger til at de opplever effekter av overgangen til elbiler de ikke hadde forutsatt.
– Kundene sette pris på at vi kjører utslippsfritt. Vi har opplevd at unders ellers like konkurranseforhold har vi vunnet kontrakt fordi vi har en miljøstrategi og er i ferd med å gå over til elektrisk drift, sier Thorstad.
