Orkanen Helene, som rammet sørøstkysten av USA for noen knappe uker siden, blir symbolsk for stormen av kriser som landet befinner seg i, og hvor dårlig forberedt man er på å håndtere dem. Daværende presidentkandidat Donald Trump ble fanget på kamera mens han refererte til global oppvarming som en «gigantisk bløff», mens han samtidig var dypt i lommene til oljelobbyen i valgkampinnspurten.
Nå er han gjenvalgt som USAs 47. president. Hva vil det bety å ha en klimafornektende leder av verdens største økonomi?
Flere analyser har anslått at den typen politikk Trump førte i sin første periode, vil føre til utslipp på mellom én og tre milliarder tonn CO2-ekvivalenter globalt innen 2030, sammenlignet med et scenario der USA forblir forpliktet til utslippskutt.
Når man vet at Trumps lovgivning på klima- og miljøfeltet i forrige periode førte til 22.000 ekstra dødsfall i 2019 alene, reiser hans gjenvalg en mørk skygge over klimatoppmøtet i Baku. Mange eksperter er allerede svært tvilende til om årets mål om en klimafinansieringsavtale vil få konsensus, selv om Biden-administrasjonens forhandlere nå jobber på spreng for å sikre et godt ettermæle.
Energisikkerhet og lønnsom omstilling
Den gode nyheten er at det uansett er god styrefart i teknologiutviklingen, og sterke markedskrefter er i sving grunnet Bidens IRA. Forrige uke kom Det internasjonale energibyrået (IEA)s World Energy Outlook med et lysglimt som minner om at omstillingen fortsatt er underveis og at trendene kan gjøre det vanskelig for Trump å vende USAs økonomi tilbake mot fossilavhengighet. Ifølge
IEA er den globale investeringstakten i fornybar energi i ferd med å dobles – en utvikling som antyder at verden vil nå «peak carbon» allerede i 2025. Eksempelvis ligger solenergi an til å gå forbi kjernekraft, vind, vannkraft og gass som verdens største energikilde innen 2033. Dette vil kickstarte en ny æra for elektrifisering, der rene energikilder og teknologi for energieffektivisering vil fremtvinge en endelig solnedgang for fossilindustrien.
Med dette som bakteppe er det slett ikke sikkert at Trumps «drill, baby, drill»-slagord vil gi økonomisk gjenklang selv med skattekutt og nye letelisenser for amerikanske oljeselskaper. På spørsmål om han forventet en massiv leteboom med Trump som vinner, svarte presidenten for US Oil and Gas Association, Tim Stewart, nylig at «det vil markedet bestemme».
Nå forteller markedene at det er effektivisering og utbytter, men ikke økte investeringer som gjelder. I lys av invasjonen i Ukraina og et økende geopolitisk konfliktnivå har også energisikkerhet fått en helt ny viktighet, som igjen påvirker markedskonteksten og faren for alvorlige verdikjedeforstyrrelser.
Og hva med jokeren Musk?
Selv om privat kapital er en viktig driver for fortsatt omstilling, forteller USA-valget også en mørkere historie om hvordan kapitalkreftene kan regjere i landet i vest. Ifølge Wall Street Journal donerte Musk over 45 millioner dollar i måneden til Trumps kampanje gjennom donororganisasjonen America Pac og åpnet gjennom oppkjøpet av X opp et helt nytt univers av innflytelse for Trumps kampanje. Det er ikke for å lage show at Musk delte ut «gevinster» på én million dollar per dag til folk som stemte på Trump i opptakten til valget.
Utfallet av denne støtten kan blant annet få katastrofale følger for amerikansk elbilindustri, som fikk et betraktelig løft gjennom Bidens Inflation Reduction Act (IRA). Tilbakerulling av denne støtten vil bety færre solgte biler og en betraktelig svekket elbilproduksjon, der amerikanske merker vil miste markedsandeler og konkurransekraft til Kina.
Mange har påpekt at Tesla allerede er lønnsomme og dermed vil stå stødig uten subsidier og potensielt enda stødigere med færre konkurrenter. Musk er foreløpig den eneste som ler hele veien til banken, med en formuesverdi som på rekordtid har steget til 70 milliarder dollar. Ifølge Fortune har Musks «Trump-veddemål» lønnet seg så godt at Tesla nå er verdt mer enn det meste av resten av verdens bilindustri til sammen.
Ironisk nok er det kanskje Musk som vil holde Trump i tømmene på klimafeltet. Tesla-gründeren anser seg selv som «super pro climate» og er i kontrast til Trump overbevist om at global oppvarming er et problem. Et så stort problem at han investerer enorme summer i å få menneskeheten til Mars. Hvor mye han har tenkt å gjøre med det med sin nyvunnede innflytelse som effektiviseringsminister, er derimot svært usikkert. Det er vel liten tvil om at han handler av egeninteresse for sine selskaper, men så lenge disse er i fornybarteknologi, kan Musk faktisk være den som overbeviser Trump om at ren energi er en historisk mulighet til å utkonkurrere Kina.
Og hvor går vi fra her?
Det er heller ingen tvil om at denne nye verdensordenen vil være preget av kaos i mer enn energisektoren og klimapolitikken. Flere anser Trump som en alvorlig risiko for økt militarisering av internasjonal politikk, mer ustabilitet og usikkerhet. Fra vårt ståsted blir det viktig å huske hvilket kontinent vi er på og den ordenen og omstillingsreisen vi tross alt er en del av kun gjennom vår geografiske plassering.
Etter måneder med minutt-for-minutt-dekning av valget kan vi håpe mediene våre også retter blikket hjem. For Europa vil det nå bli enda viktigere å gjenoppbygge uavhengighet og sikre egen konkurranseskraft, og her gjelder det å henge med i svingene. Proteksjonisme og tollsatser over dammen vil utvilsomt forringe samarbeid, og her gjør Norge lurt i å forstå hvem man bør lene seg mot for å være en vinner i omstillingen.
Å spille kortene riktig i møte med en juksemaker er risikosport i seg selv. Enda mer spennende blir det når vi selv sitter med svarteper i form av en oljeøkonomi med lav omstillingstakt.
