.jpg){kind=small}
I slutten av 2018 skal Alstom, som første europeiske selskap, teste en prototyp av et selvkjørende godstog i Nederland.
– Lokføreren trenger ikke gjøre noe underveis, føreren er bare der på samme måte som en pilot som flyr med autopilot, forteller Alstoms markedssjef i Nederland Stephen Shirlaw til Teknisk Ukeblad.
Godstoget skal trafikkere den 150 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Rotterdam og Valburg, i hastigheter opp til 100 km/t.
Testen er et samarbeid mellom jernbanegiganten Alstom, jernbaneselskapet Prorail og togselskapet Rotterdam Rail Feeding. Etter planen skal de første turene gå i november 2018.
Mulig å kjøre tettere
Systemet Alstom skal teste går under navnet Automatic Train Operation (ATO). Det bruker det nye signalssystemet ERTMS, som allerede er installert på linjen.
Når først det nye signalsystemet er installert på en strekning, mener Alstom at det er ganske enkelt å installere et system for selvkjøring i lokomotivene.
Alstom mener teknologien vil gjøre det mulig å spare energi, samt at jernbanenettet kan utnyttes bedre, ved at togene kan kjøre tettere.
– En lokfører kjører like bra som et ATO-system når føreren er konsentrert, men selvsagt er ikke en fører 100 prosent konsentrert hele tiden, forteller Shirlaw.
Systemet tar i mot store datamengder om trafikkflyt og infrastrukturen. Dermed kan systemet tilpasse farten etter andre tog på samme strekning.
Langt frem til helt førerløse tog
Han forteller at mer autonome systemer, trolig i første omgang vil bli testet i bruk på skifteområder (depoter). Sikkerhetsutfordringene er minst der.
På sikt mener Alstom også at selvkjøringsteknologien kan bli aktuell å bruke på passasjertog.
– Du vil kunne få store fordeler ved bruk på tog som stopper hyppig, typisk forstedstog. Den repetative stoppingen kan gjøres maksimalt effektivt med ATO, forteller Shirlaw.
Han tror det er langt frem til man eventuelt får helt førerløse godstog eller passasjertog. Gevinsten ligger først og fremst i å gjøre togkjøringen mer effektiv, samt å avlaste føreren som er om bord.
I togverdenen snakker man om fem nivåer av automatisering – fra 0 til 4.
Nivå 0 betyr fullstendig manuell styring, mens nivå 4 betyr autonome tog som kan kjøre uten personale ombord.
Forsøket i Nederland er nivå 2, der en lokfører setter toget i gang og er i førerhuset, men toget ellers opererer førerløst.
– Flaskehals
Førerløse tog har allerede i flere år vært brukt på t-baner, monorail og mindre togsystemer.
En av de store hindrene for mer automatisering av det europeiske jernbanenettet, er alderen på signalanlegget.
– Flaskehalsen er innføring av ERTMS, forteller Shirlaw.
Han mener at når det nye signalsystemet blir innført flere steder, så vil føre mer automatisering.
Vil bli mulig i Norge
Alstoms Norgessjef Carl Åge Bjørgan forteller at selvkjørende tog om få år også vil kunne testes i Norge. Det vil kunne skje når signalsystemet ERTMS kommer på plass, og de første linjene med dette skal etter planen være i drift på starten av 2020-tallet.
– Da vil det også være mulig å gjøre dette i Norge, forteller Bjørgan til Teknisk Ukeblad.
Han tror at det i praksis vil ta lang tid før vi ser førerløse tog på fjernstrekninger, selv om mange byer internasjonalt har førerløse t-baner. Men et steg på veien dit, er at automatiske systemer tar hånd om flere av lokførerens oppgaver.
Teknisk Ukeblad har også tidligere skrevet om de omtrent 400 vognførerne på t-banen som får hel helt annen arbeidshverdag med det nye signalanlegget CBTC.
