Sondens primæroppdrag var over for seks år siden, men sonden har fått sin operasjonsperiode forlenget tre ganger.
Nå er den sterkt redusert av strålingsmiljøet rundt Jupiter, og det er nesten ikke drivstoff igjen om bord. Dette siste betyr at den snart ikke kan innrettes for å sende data eller ta imot styringssignaler.
Dermed er det faktisk en liten sjanse for at sonden vil kunne kollidere med for eksempel Europa, der forskerne regner med at det kan være primitive livsformer. Galileo vil derfor ende sitt liv i et selvmordsmøte med Jupiter-atmosfæren 21. september sent på kvelden norsk tid.
Galileo ble skutt opp med romfergen Atlantis i oktober 1989. Fremme ved Jupiter i desember 1995 sendte den en instrumentkapsel inn i kjempeplanetens atmosfære, og har siden tilbakelagt 34 omløp i en vid bane rundt.
Tross problemer med en direktiv antenne som ikke åpnet seg helt, har det vitenskapelige utbyttet vært imponerende: Galileo var første sonde som fløy forbi en asteroide og oppdaget en asteroidemåne. Instrumentkapselen foretok de første direkte målinger i Jupiter-atmosfæren, og sonden gjennomførte de første langtidsobservasjoner av Jupiter-systemet fra rommet.
Den fant klare indikasjoner på store mengder saltvann under isen på månen Europa, dessuten tegn til vann eller issørpe på Ganymedes og Callisto. På Io bekreftet den vulkansk aktivitet, og fant at noen av månenes vulkaner er varmere enn Jordens.
