Regjeringen ønsker at CO₂-avgiften gradvis skal økes fra 590 til 2000 kroner frem mot 2030. Det er et viktig steg for grønn omstilling.
Næringslivet kan ikke bare be om subsidiering og støtte. Det undergraver vår integritet. Vi må være tydelig på at det må koste å velge utdaterte fossile løsninger fremfor fremtidsrettede løsninger med mindre eller null utslipp. Subsidiering er mindre kostnadseffektivt for samfunnet enn avgifter.
Norgeshistoriens mest effektive klimatiltak
En gradvis økning av CO₂-avgiften frem mot 2030 vil være norgeshistoriens mest effektive klimatiltak. En kostnad for utslipp, i kroner og øre, som i større grad reflekterer den reelle kostnaden utslipp har for klodens økosystemer og fremtidige generasjoner, tvinger selskaper til å prioritere utslippskutt. Dette vil igjen skape konkurransekraft i et marked på en tilnærmet desperat jakt etter måter å «drive butikk» på måter som samsvarer med FNs 17 bærekraftsmål.
Likevel vekker ikke forslaget om avgiftsøkningen bare begeistring. Fossil bilkjøring vil bli merkbart dyrere, og fossil bilkjøring er i dag mer utbredt i distriktene. Samtidig vil hjørnesteinsbedrifter i de mer grisgrendte strøk kunne bli rammet uproporsjonalt av disse utgiftene. Regjeringen uttaler at de vil motvirke en ujevn fordeling av kostnadene og det blir derfor viktig at dette gjøres på en måte som ikke nuller ut effekten avgiftene har på utslipp.
Man kan heller støtte omstilling og hindre at konkurranseutsatte bedrifter utkonkurreres av utenlandske aktører med et mindre kostnadsnivå gjennom støtte fra Enova eller potensielt grenseavgifter og samarbeid med de andre og nordeuropeiske landene.
Norge bør følge EU og øke ambisjonene
Men utslippene må kuttes. Med det sagt, så bør målene i utslippsbudsjettene til Norge økes til 55 prosent. EU har allerede vedtatt et mål på 55 prosent kutt. Det er ambisiøst, men Norge kan ikke ta sikte på å gjøre det noe dårligere. Det handler ikke bare om våre forpliktelser til å bidra i kampen mot katastrofale klimaendringer, men å ikke tilrettelegge for at norske bedrifter forbereder seg på fremtidens behov.
En økt CO₂-avgift vil, gitt at avgiftstrykket på annen forurensende aktivitet ikke lettes tilsvarende, gi en god effekt på umiddelbare utslipp, og hjelpe Norge med å innfri våre klimamål. Samtidig er det ikke bare kutt som er viktig. Vi må utvikle helt nye løsninger med null utslipp innen 2050.
Høyre: Vil ha dyrere bensin og diesel – men ikke redusere veibruksavgiften
Klimameldingen bør være enda mer ambisiøs
Da er strenge klima- og miljøkrav i anbud et viktig virkemiddel, for eksempel i statlige byggeprosjekter. Sweco ga tidlig uttrykk for at de var skuffet over at byggsektoren i stor grad var fraværende i klimameldingen. Strenge krav i bygg og annen infrastruktur, vil gi incentiver til å utvikle og ta i bruk løsninger som gir norsk næringsliv et forsprang i konkurransen med andre bedrifter.
Norges handels-underskudd uten olje- og gasseksport er fordoblet til 400 milliarder kroner fra 2011 til 2019
Klimameldingen tar også hensyn til dette, men den bør være enda mer ambisiøs. Ikke bare på krav til byggebransjen – skipsfart et annet godt eksempel. Norge har alle forutsetninger til å bli et foregangsland dersom vi tør å satse nå. Et annet område der strengere krav kan gi god uttelling, er klimarapportering for norske selskaper. Som Finans Norge poengterte etter at klimameldingen ble lansert, vil kravet til og kvaliteten på næringslivets rapportering om bærekraft være av stor betydning.
Norge taper i global handel
Norge har tapt store markedsandeler av global handel de siste 20 årene. Handelsunderskuddet uten olje- og gasseksport er fordoblet til 400 milliarder kroner fra 2011 til 2019. Da kommer man ikke utenom at både innovasjonsprosjekter og mer modne oppstartsbedrifter med skaleringsvansker trenger støtte fra fellesskapet.
Vi må klare å eksportere nye løsninger i en tid der olje- og gassmarkedet blir stadig mindre. Både Danmark og Sverige er bedre stilt enn Norge på denne fronten, og satser mer penger på å støtte eksportrettede bedrifter med grønne satsingsområder. Her er eksempelvis Enova og Klimasats viktig. Sistnevnte bør videreføres lengre enn det som tilsynelatende er planen nå.
Min oppfordring til næringslivsledere er at når vi nå skal ut av krisen, må vi huske at næringslivet må gi mer tilbake fellesskapet enn det tar. Bedrifter eksisterer for samfunnet, ikke omvendt. Jeg oppfordrer derfor norsk næringsliv å slå ring rundt den foreslåtte økningen CO₂-avgift.
Betaler 1,1 milliarder for klimakvoter – vil ha midler i retur
