Alle andre må redusere sine utslipp, er omkvedet i internasjonal klimapolitikk. Det er få land som vil gå foran.
Nå senker det svenske EU-formannskapet forventningene for en ambisiøs klimaavtale i Danmark i desember.
– Når ikke togradersmålet
– Jeg tror at vi får en avtale, men her og nå tviler jeg på om det vil være nok til å nå togradersmålet, sier svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt til Berlingske Tidende.
– Verden er innstilt på å lage en avtale, men i forhold til stemningen i 2006 har klimadebatten mistet mye av energien. Det er for mange som mener at andre må dra lasset, sier Reinfeldt, som også har formannskapet i EU for tiden.
Vil ikke forplikte seg
En rekke land har satt seg som mål at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal øke med mer enn to grader.
Men for å oppnå dette, må industrilandene ifølge FNs klimapanel redusere klimagass-utslippene sine med 25-40 prosent fra 1990-2020, mens u-landene må redusere med 15-30 prosent. Men nesten ingen land har hittil gjort så tøffe forpliktelser.
Naturvernforbundet har tidligere beregnet at de rike landene kommer til å forplikte seg til kutt som gjør at de havner mellom 6 og 18 prosent under 1990-nivå. Det er ikke nok, mener de.
EU vil ikke tallfeste
– Sånn som det ser ut nå, er vi veldig langt unna å nå togradersmålet. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Men EU er selv en del av årsaken til dette, fordi de ikke har vært klare på noe konkret tall i finansiering av tiltak i u-land, sier Bård Lahn i Norges Naturvernforbund til Teknisk Ukeblad.
Også Fredrik Reinfeldt mener det er ”utilfredsstillende” at EU ikke har klart å bestemme seg for hvor mye man vil gi til u-landene for å få dem til å redusere sine CO2-utslipp, bli mer energieffektive, bygge ut mer fornybar energi og tilpasse seg klimaendringer.
Penger blir et viktig tema under forhandlingene. FN har anslått at det vil koste mellom 40 og 170 milliarder dollar i året å tilpasse seg klimaendringene, men en ny britisk rapport slår fast at FN har undervurdert kostnadene dramatisk: Les rapporten her
Andre må dra lasset
– Det har vært et positivt skifte etter at Sverige tok over EU-formannskapet. De har hatt mye mer fokus på finansiering av klimatilpasninger og utslippsreduksjoner. Vi får håpe det kommer noe ut av det, sier Bård Lahn.
– Problemet er at mange vil at andre skal dra lasset, sier Reinfeldt til Berlingske Tidende?
– Det er sånn det har vært hele veien i det internasjonale klimasamarbeidet. Når det kommer til politisk vilje til å gjøre noe selv, kan det lett svikte. EU må bli tydelig på finansiering, og ta den lederrollen de hadde før Kyoto, sier Lahn.
– USA må forplikte seg
Naturverneren er ikke fryktelig optimistisk, men mener det finnes noen positive signaler. Det svenske EU-formannskapet og valget av en mer klimavennlig regjering i Japan er lovende, mener han. Ifølge Lahn blir toppmøtet mellom verdens ledere 22. september svært viktig. Hit skal også Jens Stoltenberg.
.png){kind=logo}
Reinfeldt mener det er avgjørende at USA forplikter seg mer, slik at man kan få u-landene med på å dra lasset.
– Det man ser er at selv om Obamas administrasjon har klarere fokus på dette, så har det grunnleggende ikke endret seg så mye, nemlig hvor mye Kongressen er villige til å gjøre av reduksjoner i USA, sier Lahn.
Obama kjemper flere kamper
Han er dermed enig med Reinfeldt, som understreker at Obama allerede har mer enn nok å stri med.
– Problemet er at det er avgjørende for Obamas mulighet til å vise lederskap at han får Senatet med seg, og nå kjemper han jo sine egne viktige kamper med blant annet å få gjennom en helsereform i USA, sier Reinfeldt.
Han mener Europa ikke må låse seg fast til at alle må støtte deres ambisiøse mål for 2020. Det viktigste er å få både USA og Kina, som slipper ut mest CO2, til å forplikte seg til konkrete reduksjoner.
– Må ikke låse oss
– Vi i Europa må huske å se dette som en pågående prosess. I Europa liker vi juridisk bindende mål som er knyttet til kvotehandel og forpliktende CO2-kutt, men det er viktig at vi ikke låser oss til at løsningen skal være sånn og slik, sier Reinfeldt til Berlingske Tidende.
Bård Lahn håper det blir mer grunn for optimisme etter hvert.
– Verden er mer enig enn noen gang om hvor man vil. Vi har fått en bredere enighet om togradersmålet enn jeg trodde var mulig. Under G8-møtet i Italia var de største og mektigste aktørene enige i dette målet. Samtidig er vi langt unna å få til forpliktende utslippskutt, sier Lahn.
Her går Teknisk Ukeblad gjennom en rekke av problemstillingene som diskuteres under klimaforhandlingene: Les saken her
