Hadde vi jobbet innen olje, ville vi vært i mediene nesten daglig med vår omsetning på godt over en milliard kroner. Men havbruk er det få som vier mye interesse.
Det er Tore Obrestad, teknisk sjef i Akva group ASA, som kommer med det lille hjertesukket. Men dette er i ferd med å snu. Norsk havbruk satte ny produksjonsrekord i fjor og eksporterte da for 74,5 milliarder kroner. Dermed er eksporten av norsk sjømat mer enn doblet på ti år. Veksten ser ut til å fortsette. Akva group er rustet for utviklingen og presenterer en rekke nye automatiserte løsninger. For en teknologientusiast er det fascinerende å høre om den utviklingen som har vært, og hvor viktig automatisering er i ferd med å bli for oppdrett av fisk.
Akva group lanserte sitt første sentralfôringsanlegg i 1980. Nå har de nettopp lansert det første systemet for undervannsfôring, og stadig nye løsninger er under utvikling, «sentralstøvsugeren» er en av dem. Et system Akva group har utviklet sammen med ØDP.
Les om: Oppdrettsnæringen ber om automatiserte løsninger.
Suger og renser
Av all fisken som svømmer rundt i merdene er det også noen som dør. Død laks flyter ikke opp, den synker og må fjernes fra bunnen av notposen. Jobben er lite attraktiv for røkterne og kostbar. Nå har Akva group lansert et system som suger opp og transporterer den døde fisken direkte til lagertanken for dødfisk om bord i fôrflåten. Nesten som et sentralstøvsugeranlegg.
En fleksibel slange med en omvendt trakt i enden er montert i bunnen av merden. En kompressor leverer trykkluft, som sendes inn i røret fra bunnen. Luftboblene fører til at det oppstår en vannstrøm oppover – nærmest et sug pga. forskyvning av vanntrykket fra utsiden til innsiden av slangen. Dette er kraftig nok til at død fisk suges opp og transporteres helt til fôrflåten uten at røkteren trenger å være i kontakt med fisken.
Fôringssystemene er i stor grad automatisert. Men laksefôr med høyt fettinnhold kan gi avleiringen inne i fôrslangene, og disse må periodevis renses for å unngå blokkering. Nå har Akva group lansert en automatisert løsning også her.
En skumgummiball, noe større enn en tennisball, blir trukket inn i rørene og blåst gjennom som en renseplugg. Dette kan gjøres daglig, og rørene vil renses og risikoen for blokkeringer reduseres. Foreløpig må skumgummiballene sendes inn ved manuelt å trykke på skjermen, men en helautomatisk løsning er i arbeid, sier utviklingsingeniør Bjørn Pommeresche.
Les: Ny fryseteknologi gir frossenfisk bedre kvalitet.
Smolten lenger på land
– Trenden går mot å flytte merdene mot mer åpent hav. Det er så langt ingen som har klart å få økonomi i landbaserte matfiskanlegg. Men smolten vil bli beholdt noe lenger på land.
Vi kjenner til fire–fem aktører som nå tenker utaskjærs oppdrett, det vil kreve mer automatisering, sier Obrestad.
I dag er smolten om lag 100 gram når den plasseres ut, dette vil etter hvert øke til opp mot 500–800 gram, for å redusere tiden fisken er i sjø. Når anleggene ligger lenger ut, følger behovet for økt fjernstyring. Der har Akva group en rekke produkter, og flere under utvikling.
Utfordringene med landbasert oppdrett er flere. Størrelsen er én åpenbar. En moderne merd har en omkrets på opp til 160–200 meter og har en dybde på 50 meter. Det blir tilnærmet like stort i volum som Oslo Plaza Hotel. Få, om noen, vil ha slike bygget i sitt nabolag. I tillegg kommer kostnadene ved å pumpe store mengder vann, og ikke minst vannrensing.
– Vi har system som renser og bruker vannet på nytt, såkalte resirkuleringssystem. Dette reduserer forbruket av vann, samtidig som kostnadene reduseres. Men trenden er nok likevel mot mer åpent hav, det vil kreve fjernstyring, sier Obrestad
Akva group har nå et større prosjekt sammen med Nordlaks der det bygges ut nettverk mellom alle lokalitetene til Nordlaks, for å fjernstyre alle sine sjøanlegg fra en operasjonssentral på hovedkontoret. Nordlaks har en produksjon på 40 000 til 50 000 tonn årlig.
– Det er mer enn all kjøttproduksjon fra Nord-Trøndelag og nordover. I 2014 produserte Norge 1,2 millioner tonn med laks. Dette tilsvarer 18 millioner laksemiddager hver dag. Eller 60 000 trailere med laks per år, en hvert 9. minutt.
Systemet for fjernstyring kalles Akvaconnect og er modulært bygget opp.
– Slik fjernstyring vil kreve mer og bedre flåtekontroll enn vi til nå har hatt. Vi må ha kontroll med nivå i alle tanker, ferskvann, septikk, diesel og annet. Vi lanserer en oppgradering i løpet av våren som vil gjøre fjernstyring mulig. Systemet er ennå ikke klargjort for mobile plattformer som Android, men det jobber vi med til neste lansering.
Les: Kan mangedoble oppdrett med ny teknologi
Kameraer blir viktigere
For fjernstyring blir kameraovervåking stadig viktigere. Over vann er kameraene for lengst digitalisert, men under vann er det fortsatt analoge kameraer som gjelder. Det er vanskelig å finne IP-kameraer som kan levere gode bilder dypere enn fem meter. De finnes, men er for dyre.
– Analoge kameraer har best lysfølsomhet. Vi forsøker nå å bruke sort/hvitt i stedet for farger, det øker lysfølsomheten ytterligere, sier Bjørn Pommeresche.
Selskapet på Bryne har også utviklet et eget system for kvalitetskontroll av fisken, kalt Photofish. Farge og fettinnhold i fisken bestemmes av fôret. I dag kontrolleres dette når fisken slaktes. Dette er et viktig kvalitetsparameter når fisken skal prises og selges. Nå har Akva group klart et system som ikke er stort større enn en skoeske. Fisk kan tas ut, fileteres og sendes gjennom. Med kjent lyssetting og de rette algoritmene brukes bildegjenkjenning til å fastslå kvaliteten på fisken.
– Vi har jobbet med dette noen år, nå er vi klare til å selge. Tidligere kunne vi tilby prototyper men de hadde størrelse som et kjøleskap. Det vil bidra til økt kvalitet og lønnsomhet.
Les: Wago retter blikket mot havbruk.
Ny næring
I dag håndterer de fleste oppdrettere sitt utstyr selv. Det tror ledelsen i Akva group det vil bli mindre av i fremtiden.
– Det er i ferd med å vokse frem en servicenæring for oppdrett. Det er kontrahert en rekke servicebåter. Vi har kjøpt flere serviceselskaper for å forberede oss for denne veksten. Ettersom merdene vokser og flytter lenger ut, blir det stadig kraftigere og mer robust utstyr. Servicebedriftene vil håndtere vask av nøter, forankring, installasjoner, inspeksjoner og reparasjoner, sier Obrestad.
