Bærekraftig flydrivstoff (Sustainable Aviation Fuel – SAF) kan brukes i dagens fly og infrastruktur og er den eneste realistiske løsningen for lange flyreiser. Selv om vi også jobber med elektrifiserte fly og hydrogenfly, vil det ta tid før disse teknologiene er klare for storskala bruk.
Vi har lovende produksjonsprosjekter som har kommet langt. Men vi befinner oss i en krevende overgangsfase, og investeringsbeslutningene kommer ikke. Det er alvorlig, for investeringene må gjøres i dag for å dekke behovet fra 2030.
Norge har vært en pionér innen SAF. Oslo lufthavn var den første internasjonale flyplassen som blandet SAF i drivstoffinfrastrukturen allerede i 2016, norske myndigheter var i 2020 først i verden med omsetningskrav for luftfart, og våre hjemlige flyselskaper har vært pådrivere. Fra nyttår vil et felles europeisk omsetningskrav tre i kraft. Det starter med 2 prosent SAF og øker til 70 prosent innen 2050.
Hydrogen og CO2
I dag importerer vi SAF produsert av avfall og rester som brukt matolje og animalske fettstoffer. Men prognosene forteller oss at økningen etter 2030 må komme fra andre kilder. Neste generasjons SAF kan lages av hydrogen og CO2 (efuels), husholdningsavfall, sidestrømmer fra sagbruk og lavverdivirke fra skogen.
Norge er veldig godt posisjonert for produksjon. Vi har sidestrømmer fra skogen som i dag eksporteres, og vi har høy fornybarandel i strømnettet. Dette har også bidratt til satsing på prosjektutvikling i Norge og resultert i at flere av de prosjektene i verden som har kommet lengst, befinner seg her. To av de tre mest modne efuels-prosjektene i Europa er her i landet. Og på biosiden er det like tydelig.
I Åmli i Agder ser Biozin, trelastkonsernet Bergene Holm og Equinor nå på mulighetene for biodrivstoffproduksjon. På tomta til den nedlagte cellulosefabrikken på Tofte har Statkraft gjennom datterselskapet Silva Green Fuel etablert et storskala demoanlegg som er unikt i verdenssammenheng og produserer bioolje fra massevirke fra skogen.
Trenger risikoavlastning
Men vi må fra prosjekt til produksjon i full skala. Mange nye grønne næringer lar vente på seg på grunn av kostnadsvekst, svak krone og høy inntjening i blant annet olje og gass.
For SAF og andre områder der det skal bygges noe helt nytt, kommer betydelig risiko på toppen av dette. Resultatet er at investeringer utsettes og prosjekter avvikles.
Danske Ørsted skrinla nylig sitt efuels-prosjekt i Sverige. Her hjemme stanset Shell i fjor investering i anvendelse av teknologien som skulle brukes til biodrivstoffproduksjon av Biozin. For Silva Green Fuel er fremtiden usikker – biodrivstoff er ikke lenger en del av strategien til Statkraft.
Krevende overgangsfase
Vi befinner oss i en vanskelig overgangsfase. Det er i ferd med å komme på plass gode virkemidler på etterspørselssiden, og prisen på fossilt drivstoff vil øke. Men det er krevende å «komme over kneika». For vi skal ikke bare bygge mer av noe vi har fra før. Det trengs helt ny teknologi for å produsere drivstoff med nye innsatsfaktorer.
For at private aktører skal investere i teknologiutvikling, er det behov for risikoavlastning. Flere av prosjektene med utspring i Norge har til felles at de er verdens første av sitt slag.
Et annet usikkerhetsmoment for produksjon er regelverk. Norske myndigheter har signalisert at de på sikt vil følge EUs omsetningskrav. Produksjonsprosjektene etterlyser klarhet omkring norsk regelverk for innfasing og produksjon av bærekraftig drivstoff.
Norge kan bli ledende produsent
Behovet for bærekraftig drivstoff vil øke kraftig, spesielt i luftfarten. For å dekke behovet må vi fra 2030 over på ny teknologi og nye innsatsfaktorer. Norge og norsk luftfart har vært tidlig ute på innfasing av SAF. Det har inspirert andre til å følge etter. Noe av det samme trengs nå for produksjon av neste generasjons SAF. Få steder ligger det ressursmessig like godt til rette som i Norge. Det ville ikke vært unaturlig om de første investeringene kom her. Forsyningssikkerhet og bærekraft tilsier også at drivstoffet bør produseres her i regionen.
Men det haster – investeringsbeslutningene må tas i nær framtid for at produksjonen skal være klar i tide. Norge har en unik mulighet til å gå fra å være en stor produsent av fossilt drivstoff til å bli en ledende produsent av bærekraftig drivstoff. La oss gripe denne muligheten og lede an i den grønne omstillingen.
