Det går bra for norske bedrifter som satser på sensorer. Memscap i Horten lever godt blant annet på strengere krav i luftfartsindustrien som har ført til økt etterspørsel av nye sensortyper.
– Vi kan ikke fortelle om alle kundene våre, jeg kan kun si at NASA er en av de. Memscap site produkt for luftfartsteknologien er sensotrtransduktør som ikke bare måler trykk, men som også gir signaler om noe er galt. Programvaren for sensoren er er på 4000 linjer. - Men vi måtte skrive 12000 sider med dokumentasjon for å få sertifisert programvaren av luftfartsmyndightenene, forklarer utviklingssjef Andre Larsen. Trykkveridene som måles utvendig på flyet gjøres om til knop i fartsmlingsinstrumentene. Autopilotene er koblet til disse verdiene. Men Memscap gjør det ikke bare skarpt innen luftfarten, også innen medisin får Memscap ting til å skje. Sammen med Telenor og Rikshospitalet har Memscap blant annet utviklet sensorer som kan overvåke oksygenopptak og EKG hos pasienten. Via blåtannteknologi videresendes data videre til enten vanlig PC-er, men også PDA-er. – Dette vil fjerne alle ledningene i operasjonssalen.
Noe flere markedet tror imidlertid ikke Larsen på. – Vi ser ikke for oss at Memscap går inn i massemarkedet med det første, sier han.
Presens produserere ikke de store volumene. - Vi er ikek i massemarkedet i dag, men vi har lyst, sier salgssjef STefan Werner- I dag er hovedproduktet en sensor som måler trykk og temperatur på samme sted. Den er bygd for å måle 1000 bar. Det vil si at sensoren vil i en vannsøyle på 10 000 meter merke en forksjell på en cm.
- Utviklingen av sensorteknologi er spennende. De blir billigere og mindre og kan sitte overalt. I dag er Presens spesialisert på innpakning av sensorer til bruk i satelitter blant annet. De sm silisiumpinnene for bruk oppe i atmosfæren koster 15 000 dollaer å produsere. - Vi produserer 200 i året. Sensorer for støvsugere som kan merke trykkforksjell når du støvsuger teppe og parkett ksoter ca 2 dollar å produsere, forklarer han. .
SensoNor er verdensledende inne trykkmålere til bilindustrien. Viseadministrende og FoU-sjef Sverre Horntvedt ser likevel mot andre markeder.
– Det er klart at vi ser i andre retninger. Men vi har ønsket å får opp volumet inen bilindustrien før vi sprer oss videre, sier han. Fortiden utvikler selskapet sensorer for mikrofoner, men er også innvolvert i prosjekter innen overvåking av hus. – Det er trådløse systemer som kan overvåke og regulere luftfuktighet blant annet.
Horntvedt mener sensorteknologien vil bare spre om seg. – Ulik funksjonalitet vil bli integrert i samme sensorstruktur. Vi ser for oss at andre måledata enn trykk kan bli integrert inn i samme komponent i dekket. Komponenten vil da også kunne påvirke bilen dynamisk og ikke bare måle trykk.
Forskningssjefen mener det er gode muligheter for norsk industri å få et konkurransefortrinn innen mikrosytemer.
- Vi har holdt på i mer enn 40 år i Norge og vi har et stort miljø som er annerkjent i Europa. Det er gode muligheter for bedrifter som vil utnytte mulighetene, sier Horntvedt.
Teknisk direktør i AME, Thor-Erik Hansen, mener at det viktigste som har skjedd er at de intergrerte kretsene er mer komplekse. - Det er mye signalbehandling inen i selve elementet. Utviklingen vil gå dit hen at vi får mer intelignete sensorer og halvledere med hukkommelse, sier Hansen.
AME leverer sensorer både til medein og romfartsindustrien. Optiske sensorer til bruk i satelitter er en av produktene. - I dag foregår mye fortsatt analogt. Men det går mot en utvikling mot det digitale selv om man i romfartsindustrien er skeptisk til at det fungere. Det er en konservativ branje. (Kan du forklare forskjellen på analog og digitale prosesser?)
I dag ser AME også på mulighetene for å utvikle integrerte sensorer som kan lages i vanlig semosteknologi.
