Senest 24/2-04 var jeg i et ellers konstruktivt møte med ledelsen i ett av våre aller største totalentreprenørfirmaer i Norge, denne gang i Bergen. Alle fire som møtte fra firmaet mener det godt, men evner ikke å bygge slik at brukerne av boliger og yrkesbygg blir fornøyde. Forklaringen var ikke uventet at de taper konkurransen hvis de ikke legger dagens forskrifter - eksempelvis Arbeidstilsynets Inneklimaveiledning (444) - til grunn for anbudet. Denne forskriften er ca. 25 år bak kunnskapsnivået på enkelte områder.
I et snevert miljø i Norge, hvor hensynet til menneskers helse teller langt, langt mer enn bunnlinjen hos totalentreprenørene og deres lojale tegneassistenter, har vi innsett at dette ikke kan fortsette.
Konsekvensene av dårlig innemiljø er tragiske og alvorlige for vårt samfunn. Noen må nå begynne å skjønne sammenhengene mellom helse og forurensninger - eksempelvis fra fuktige materialer. I et nettopp startet forskningsprosjekt i regi av YIT og Kruse Smith A/S har vi valgt å gå utenom Norges forskningsråd, fordi de ikke kan dokumentere et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå om innemiljø i relasjon til helse.
Den sertifisering Bjørberg og Bøhlerengen går inn for, støttes fullt ut, men jeg tror - dessverre i strid med BE - at inneklimakriterier må tallfestes. Med den "faglige ekspertise" BE forvalter på området helse/innemiljø, er det lite håp om at vi via regelverket kommer nærmere løsninger som gagner mennesker i boliger og yrkesbygg. Hvorfor ikke ansette kvalifiserte personer i helse/innemiljø?
Reduksjon av fuktskader, generelle byggefeil og enorme helsekostnader er satsingsområder i milliardklassen. Dette kan ikke løses ved hjelp av forskrifter alene. Vi må bruke de beste kunnskapene og høy kompetanse. Det har vi erfart gjennom flere tiår. Hvorfor tar ikke noen styringen her?
Etter min mening må landets aller sterkeste organisasjon av rådgivere (RIF) sammen med tilsvarende arkitektkompetanse (NPA) sette foten ned, lære seg noe om helse i relasjon til innemiljø og slutte å være dårlig betalte leilendinger for totalentreprenører, Statsbygg og andre korttenkte oppdragsgivere. Jeg etterlyser at de skal kunne dokumentere at de tar brukernes helse i betraktning når avgjørelser faller. Vi har nemlig kunnskapene - men vi bruker dem ikke. Selv for 40 år siden visste vi bedre enn mye av det som gjøres i dag. Statsbygg, en premissbygger i Norge, går inn i fremtiden med ryggen først. Skal dette fortsette?
Gaute Flatheim
Spesialrådgiver i innemiljø