Med de priser og intensjoner som allerede eksisterer, gjør vårt selskap mye for å unngå utilsiktede lekkasjer og svinn under vedlikehold. Uhell kan man på sikt neppe gardere seg 100 prosent imot, men svinn ved avtapping eller åpning av anlegget kan det gjøres noe med. Selv benytter vi et lukket fylle- og tømmesystem bestående av kompressor og vakuumpumpe, samt en separat lagertank. Tanken fungerer som SF6-depot og medvirker således til at det potensielle svinnet ligger på et ekstremt lavt nivå.
Jeg har hele tiden vært klar over at SF6 har et enormt potensial som klimagass. Men, jeg har hørt følgende påstand: Ved lekkasje vil den svært tunge og inerte SF6-gassen sige ned i bakken og forbli der “tilnærmet uoppløselig til evig tid”.
Er denne påstanden egentlig for god til å være sann?
I så fall, kan noen (som føler seg kompetente) utdype nærmere hva som egentlig utgjør klimafaren fra en inert gass, som er fem ganger tyngre enn luft?
Svar:
Påstanden er dessverre ikke sann. SF6-gassen vil ikke sige ned i bakken selv om den er tyngre enn luft. Den vil blande seg med andre gasser og stige oppover i atmosfæren. Alle gasser har ulik tyngde, og i luftlaget inntil ca. 100 km fra jordoverflaten vil de blande seg med hverandre. SF6 er en inert, ikke-giftig gass som likevel utgjør en miljøfare på grunn av sine fysiske egenskaper.
Klimagasser, slik som CO2, metan (CH4), lystgass (N2O), klorfluorkarboner (KFK) og SF6 er gasser som bidrar til at jorda beholder mer av energien fra sola. Disse gassene opptrer i de ytre deler av jordas luftlag. SF6 absorberer infrarød stråling fra jorda og temperaturen stiger. SF6 har en lang levetid i atmosfæren, noe som gjør at man ikke blir kvitt problemet så lett.
Det er kun i meget store konsentrasjoner at SF6-gassen vil synke og legge seg langs bakken. Etter hvert vil gassen blande seg med luften og diffundere oppover. Dersom gassen blir liggende langs bakken, kan det oppstå kvelning på lavtliggende steder på grunn av oksygenmangel.
Line Holaker
