Gassanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal har lenge vært plaget med strømutkoblinger. Anlegget ligger nemlig værhardt til, og er kun forsynt med én 420 kV-linje. Dette har ført til avbrudd i gasseksporten.
Slike avbrudd er dyre, om man regner såkalt nåverditap. Gassen som ikke tas opp som følge av strømbruddet, kan nemlig ofte ikke produseres før mot slutten av feltets levetid. Da går produsenten glipp av mange års renteinntekter.
.png)
659 millioner
Shell, som er operatør på Nyhamna, krevde i 2014 hele 659.825.013 kroner som kompensasjon fra Statnett for sju strømutkoblinger på gassprosesseringsanlegget i perioden 2006 til 2012.
I kravet beregnet Shell rentekostnader fra tidspunktet de enkelte strømbruddene inntraff til 1. juli 2013.
Statnett avviste kravet i 2014. De mente Shell overdrev kostnadsanslaget, og at Nyhamna-operatøren bevisst hadde tatt en risiko ved å koble til forbruket på kun én 420 kV-linje.
- Les også om Arne som brukte måneder på Tesla-mysterium: Brukte måneder på Tesla-mysterium: Arne fikk ikke ladet hjemme
Kun én million
Statnett vedtok derfor at de kun ville betale for de konkrete kostnadene ved utkoblingene, som installasjon, drift og vedlikehold av systemvernet (se faktaboks) og kostnadene som følge av aktivering og utløsning av vernet. Dette omfatter blant annet kostnader ved økt bemanning, kraftkostnader, kostnader for CO2-fakling og slitasje.
Først anslo Statnett kostnadene til 700.000 kroner, men oppjusterte dette til 1.050.000 kroner etter å ha fått ny informasjon fra Shell. Shell klaget på vedtaket.
Nå har omsider Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oversendt sin innstilling i saken til Olje- og energidepartementet (OED). Der støtte de Statnett, og anbefaler departementet å stadfeste Statnetts vedtak.
Prinsippsak
Om NVEs syn på saken blir stående, kan det gjøre det vanskelig for andre oljeselskaper å kreve erstatning fra Statnett for strømbrudd. Da OED i jaunuar ba NVE om å gjøre ferdig innstillingen, påpekte de nemlig at direktoratet har flere saker om betaling for utløsning av systemvern til behandling, og at saken er prinsipiell og har betydning for andre tilsvarende saker.
Derfor har NVE gjort en prinsipiell vurdering av saken, der de slår fast at bruk av systemvern er ett av virkemidlene Statnett har for å håndtere oppgaven som systemansvarlig.
Statnett ønsket opprinnelig tosidig forsyning til Nyhamna, men Hydro, som bygget ut Ormen Lange, ville ikke betale for det. Derfor ble systemvernet opprettet. Shell overtok som operatør etter StatoilHydro på Nyhamna da anlegget ble satt i drift i 2007.
Det ble ikke laget noen tilknytningsavtale mellom Statnett og Hydro med vilkår for tilknytningen av Ormen Lange, heller ikke etter at anlegget ble satt i drift. Dette mener NVE at Statnett burde sørget for å få på plass.
Viser til Troll A
Til tross for dette mener direktoratet at installeringen av systemvernet på Nyhamna er å anse som et vilkår for selve tilknytningen, og at operatøren på Nyhamna var klar over dette da de valgte en løsning med ensidig forsyning av anlegget.
I slike tilfeller, hvor systemvern måtte til for å gjøre tilknytningen driftsmessig forsvarlig inntil planlagte nettinvesteringer er gjennomført, mener NVE at Statnett ikke er ansvarlig for å dekke et inntektstap som Nyhamna-operatøren måtte regne med ville komme.
NVE viser i sin innstilling til at dette også samsvarer med prinsippet som energimyndighetene i den senere tiden har lagt til grunn for tilknytning av både Troll A-plattformen og Martin Linge.
Shell vurderer saken
Overfor Teknisk Ukeblad kommenterer kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell vedtaket slik:
«Operatøren Shell har på vegne av Ormen Lange partnerskapet ventet siden 2014 på et vedtak fra NVE, og vi tar til etterretning at saken nå bringes frem for departementet. Vi ser at innstillingen til NVE er i tråd med Statnetts påstand. Partnerskapet vil bruke noe tid på å vurdere innstillingen nærmere».
Hun mener Shell har gjort et grundig arbeid i å dokumentere hvilke økonomisk konsekvenser strømutfallene i Statnetts linje har hatt for Ormen Lange-partnerne, etter krav fra NVE og Statnett.
«Shell regner med at OED også vil vektlegge våre argumenter når saken skal avgjøres, og grundig vurderer samfunnsøkonomiske konsekvenser og implikasjoner for leveringssikkerhet til store petroleumsinstallasjoner, om denne innstillingen fra NVE skulle bli det endelige resultatet».
–For tidlig
– Er det aktuelt for dere å prøve dette rettslig hvis OED konkluderer i tråd med NVEs innstilling?
«Det er for tidlig å ha noe svar på», svarer Eide.
Olje- og energidepartementet kan ennå ikke kommentere hvordan de ser på NVEs innstilling.
«OED mottok NVEs innstilling 1. februar, og saken er til behandling i departementet. Det er for tidlig å si når saken vil være ferdigbehandlet», skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED i en epost til Teknisk Ukeblad.
