Det er mye som tyder på at StatoilHydro, kan delta i Shtokman-prosjektet i Barentshavet. Allerede i sommer inngikk russiske Gazprom og Total en avtale som sikrer det franske olje- og gasselskapet 25 prosent andel i produksjonsanlegget for gassen. Gazprom ved utbygger Sevmorneftegaz, har annonsert at ytterligere 24 prosent av produksjonsanlegget kan tilbys utenlandske oljeselskaper. Gazprom vil sitte på reservene selv.
StatoilHydro er en aktuell kandidat til å få 24 prosents eierandeler i produksjonsanlegget. Det bekreftes av at president Vladimir Putin ringte statsminister Jens Stoltenberg og meddelte at Norge kommer med i Shtokman-prosjektet, samtidig som Helge Lund og Eivind Reiten var på besøk hos Alexej Miller, sjef for Gazprom. I denne forbindelsen var de der neppe som sjefer for hvert sitt oljeselskap, men i kraft av konsernsjef og styreformann i StatoilHydro.
Gass til Europa
Mest sannsynlig kommer Sevmorneftegaz, som har lisensen til å bygge ut og drive Shtokmann, til å bygge ut feltet med plattformer. I første omgang bygges feltet ut med en produksjonskapasitet på 65 milioner Sm 3 gass per dag og 220 000 tonn kondensat i året.
Gassen skal føres i rør til land, hvor det bygges en LNG-fabrikk, samt rørforbindelse til Europa gjennom rørledningen North Stream. Denne vil føre gassen gjennom Russland og Østersjøen direkte til Tyskland, nærmere bestemt Greifswald. Noe gass skal brukes lokalt. I Murmansk pågår forberedelsene for fullt til å skifte ut gamle varmekraftverk som går på olje til gass. Tidshorisonten for produksjonssystemene er at de er klare til drift i 2015 – 2016.
Muligheter i Finnmark
For Norge kommer utbyggingen til å bety mye for Finnmark. Da er det først og fremst i form av forsyningsbaser. For logistikken er en nøkkelfaktor for å gjennomføre store prosjekter. Transporforbindelsene gjennom Russland er for dårlige, og det er kun sjøveien og åpne havner som kan sikre at prosjektet blir gjennomført til rett tid.
Utfordringen for russerne er at hele det isfrie området på Kolahalvøya er under FSB-beskyttelse (Tidligere KGB) med svært begrenset adgang for sivilt personell. Derfor vil det være enklere å legge en forsyningsbase til Finnmark, eller alternativt Murmansk.
Gir ikke reserver
Sevmorneftegaz opprettholder planen om å bygge en LNG-fabrikk. Total er kanskje det selskapet i verden med lengst erfaring på LNG. De er også medeiere i Snøhvit og bringer med seg erfaringene derfra til Shtokman-utbyggingen som også gjennomføres i arktisk.
Vil StatoilHydro være villige til å gå inn i Shtokman-prosjektet, vil det være prosjektgjennomføringsevnen og kunnskapene om offshoreplattformer, Sevmorneftegaz (Gazprom), er ute etter. For StatoilHydro betyr dette at de må sette av store ressurser for å kunne gjennomføre prosjektet, uten at det synes selskapets portefølje og som en del av reservene.
.png){kind=logo}
Forskjellige agendaer
Total har en annen agenda enn StatoilHydro i prosjektet. De er interessert i å kjøpe gassen når rørforbindelsen til Europa er klar, fordi Total er en betydelig aktør også på nedstrømssiden i det europeiske markedet. StatoilHydro har sin gassaktivitet oppstrøms og noe nedstrøms i USA.
StatoiHydro ønsker å legge et gassrør fra Haltenbanken til Barentshavet som kan frakte gass fra den nye olje- og gassprovinsen på norsk sokkel til Europa gjennom det norske rørsystemet. Da vil også gass fra Shtokman kunne føres i dette røret og dermed sørge for flere alternativer for avsetningen av gass for russerne.
Samtidig med videreutbygging på Melkøya
Den kontrakten som er ute til torgs med Sevmorneftegaz omfatter kun eierandeler i anlegget, ikke i reservoaret. Det betyr at inntekten for Statoil kun vil være en andel av en produksjonstariff, ikke ulik forretningsmodellen til Gassco i Norge. Med tidsplanen som foreligger på Shtokman, vil utbyggingen av dette feltet sammenfalle med en videreutbygging av Snøhvit med prosesstog to.
En koordinering av logistikk for disse to prosjektene kan være mulig. StatoilHydro som oppstrømsselskap bør være mer interessert i en slik løsning enn å bryne seg på alle de utfordringene som ligge i å utvikle Shtokman-feltet uten å få være med på å dele gevinsten i form av eierandeler i reservoaret.
Men står russerne på for å få norsk deltakelse i prosjektet, er det naturlig å selge seg så dyrt som mulig. En løsning er at StatoilHydro sørger for at gass føres til Melkøya som råstoff i LNG-fabrikken der. Da har fabrikken sikret seg nok råstoff til å kunne produsere LNG ut dette århundre.
