Ifølge gresk mytologi er leogriffene opptatt av å finne gull og vokte det vel mot røvere. De skal holde til i fjellene et sted ved siden av hyperboreerne rundt Ultima Thule. Vi fant to av griffene i lavlandet på Campus Kjeller; Haakon Thue Lie og Axel Moulin, partnere i Leogriff AS.
Leogriffs forretningsidé er å levere tjenester og gi råd rundt bruk av immaterielle rettigheter, som patenter og varemerker.
- Vi kan hjelpe bedriftene til best mulig å utnytte de rettighetene de har, sikre rettighetene samt unngå å krenke andres rettigheter, sier Haakon Thue Lie.
Komplementære tjenester
Umiddelbart slår det oss at dette er det samme som patentbyråene tilbyr. Thue Lie er ikke enig: - Utnyttelse av patentering, designbeskyttelse og varemerker er en kompleks utfordring for en bedrift. Teknisk og juridisk ekspertise, som er patentbyråenes spesiale, er ikke nok. Like viktig er kunnskap om hvordan man organiserer og leder arbeidet med immaterielle rettigheter. Vi ser på oss selv som et komplement til patentbyråene.
Ledelsesutfordring
Thue Lie og Moulin understreker viktigheten av at patentbeskyttelse og utnyttelse av immaterielle rettigheter må innfelles på øverste nivå i bedriften. Grunnene er mange og klare: Norske selskaper får lavere verdifastsettelse ved oppkjøp og fusjoner, utenlandske selskaper sikrer seg enerett på teknologi som norske bedrifter kunne eid, norsk teknologi møter konkurranse som kunne vært forhindret og norske bedrifter går glipp av lisensinntekter.
- Svært mange funksjoner i en organisasjon må forholde seg til immaterielle rettigheter. Det gjelder både utviklingsavdeling, markedsføring, finans og personal, og da skjer det lite før toppledelsen har gitt klare signaler om at dette skal opp på dagsordenen. Et strategidokument er derfor første skritt, sier de to.
Deretter må man få konkrete resultater i et utviklingsprosjekt, som for eksempel en god patentsøknad eller et registrert varemerke, slik at alle ser at det er en viktig del av utviklingsarbeidet. Først da kan man demonstrere hvordan dette også kan benyttes til å bedre finansieringsmuligheter og inntjening i forbindelse med et produkt.
Ulik praksis
Etter inngående studier av norsk næringslivs praksis på dette feltet, har Thue Lie og Moulin funnet at det bør være et godt forretningsmessig grunnlag for deres tjenester.
- De store bedriftene har svært ulike måter å håndtere dette feltet på. Noen, som for eksempel Statoil og Norsk Hydro, har lenge hatt egne enheter med ansvar for patentering, og de har et større antall patenter som de utnytter. Andre teknologibaserte selskaper, som eksempelvis Telenor, bygger nå opp sin kompetanse på patenter og beskytter i økende grad sine oppfinnelser.
Telenor illustrerer likevel godt forskjellen på industriell tradisjon. Det er en tierpotens i forskjell på antall patenter som Telia og Norsk Hydro har i forhold til Telenor. Patenter har til nå ikke vært spesielt viktige innenfor IKT. Dette endrer seg nå raskt siden det blir flere patenter på programvare og prosesser.
- Noen norske børsnoterte, teknologibaserte selskaper har ingen patenter i det hele tatt. Det kan være en bevisst bruk av hemmelighold, men det kan like gjerne være mangel på kunnskap, sier Thue Lie.
Rapport
Han henviser for øvrig til en rapport som er like om hjørnet, skrevet av Eric J. Iversen fra STEP, Sintef Teknologiledelse. Denne viser at små og mellomstore bedrifter søker om patenter i vesentlig mindre grad enn større selskaper, og i tillegg trekkes hver tredje søknad. Den viser også store forskjeller mellom ulike bransjer.
- Rapporten inneholder også flere anbefalinger i forhold til staten og virkemiddelapparatet., blant annet at spørsmål rundt patentering og immaterielle rettigheter må inn i teknisk og økonomisk utdanning, sier Thue Lie.
