– Sikkerhetsnivået ved norske museer blir sakte, men sikkert bedre, sier Espen Hernes, avdelingsleder Norsk museumsutvikling (NMU). Det er også tatt et krafttak for å sikre kirker i kjølvannet av de mange kirkebrannene vi har hatt.
– Alle våre 28 stavkirker har nå bra sikkerhet. For rundt 400 andre kirker er sikkerheten brukbar, opplyser Sjur Helseth, Riksantikvaren(RA).
NMU og RA har felles ansvarsområde for bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi. Hernes og Helseth er kritiske til markering av rømningsveier med små, grønne menn. Effekten er 5–25 prosent, mens talealarm kan redusere rømningstiden med 50–60 prosent. De ønsker også en mye mer restriktiv holdning til mulige skader av selve sikringstiltakene med stikkordene: Optimal sikkerhet med minimale inngrep.
Elektronikk et problem
Elektronikk er et problembarn i arbeidet for mest mulig enkelhet, særlig innen røykdeteksjon. Dessuten kan ikke konsulentene nok. Noen kan brannsikring, andre sprinkling, noen branndeteksjon og en håndfull lynvern. Men ingen kan enkle forebyggende tiltak og nesten ingen ser helheten.
Norge har 54 historiske trebyer, eller deler av byer. Noen har vært brannherjet flere ganger. Røros og Skudesneshavn er blant byene som ikke har vært herjet av storbranner. Muligheten for en stor bybrann er redusert, men ikke borte. Ved sammenfall av tre sannsynlige omstendigheter kan hele Røros brenne ned. Det ville blitt en katastrofe.