I Moss er det hektisk aktivitet med å ferdiggjøre en container med likeretteren som skal levere 5000 A ved en spenning på henholdsvis 65 og 50 volt.
Frank Strand, som er en av Magtechs gründere, stikker hodet ut av den ene enden på containeren som inneholder likeretterdelen og styringselektronikken.
– Dette blir spennende, sier han.
Tidligere har Magtech laget systemer som settes opp i forsyningsnettet og gir stabil spenning ut til forbrukerne.
Først lagde de enheter som gikk på 230 V for norske nett, men siden har de også utviklet denne videre for 400 V og levert blant annet til svenske Vattenfall.
Bygget og utviklet samtidig
Nå er det 6 kV innspenning som gjelder. Dette er første gang Magtech lager utstyr for en så høy spenning.
– Vi har bygget og utviklet samtidig, sier markedssjef Karl Arne Borgerud. Fra høsten overtar han sjefsstolen i Magtech.
I den andre delen av containeren står transformatoren og hele 36 styrbare induktanser, hver på ca. 150 kg. Disse kobles både i serie og i parallell for å ta den store strømmen og ha nok regulering.
Den magnetiske fluksen i induktansen styres med bruk av et magnetfelt som er rettet 90 grader på feltet til hovedviklingen og dermed kan hysteresen varieres.
De styrbare induktansene, eller MCI (Magtech Controllable Inductance) som de selv kaller dem, er patentert og virker som en trinnløs transformator uten bevegelige deler og har en kjapp reguleringstid.
– Vi tror vår løsning skal gi en robust likeretter, sier Borgerud.
Tjener penger på strømmen
Likeretteren skal testes i to av aluminiumsverkene til Hydro. Det er grunnen til at den er laget for to forskjellige spenninger. Likeretteren skal gi ekstra strøm på en serie elektrolyseceller for å se om det går å få ut mer aluminium av elektrolyseovnene.
– Det er strømmen vi tjener penger på, sier sjefingeniør Thorfinn Løke hos Hydro. Han poengterer at teknikken ikke er optimert for bruk i likerettere. Dette er først og fremst generell test av teknologien. – Det fine med å teste teknologien i et aluminiumsverk er at det er langt enklere enn på havbunnen, sier Løke.
– Vi tror at tekniologien med fordel kan brukes i undervannisnstallasjoner. Der er det robusthet som teller. At hovedkomponentene stort sett består av kobber og jern, betyr at det er robust, påpeker Løke.
Hydro ser for seg flere anvendelser innen olje- og gassproduksjon, både over og under havet. Teknologien har et potensial både innen styring av prosesser og komponenter samt innen kraftoverføring.
