Den forrige versjon av langtidsplanen spådde en like sterk vekst, og da ble målet ikke nådd. Det bekymrer ikke administrerende direktør Rolf Skår ved romsenteret. – Vi er stolte over den planen, og målene blir nådd. Bare i år blir veksten på 18 prosent.
Leder av Norsk industriforum for romvirksomhet (Nifro) og administrerende direktør i Alcatel Space Norway AS, Sverre Bisgaard, er også optimist. – Utsiktene er veldig positive. Verken operatører eller tilbydere tviler på at satellittkommunikasjon vil spille en betydelig rolle blant annet for nye multimediekanaler og bredbånd.
Stortinget sa nei
En omfattende studie i regi av de største industrielle aktørene, samt Norsk Romsenter og Sintef, resulterte i en strategiplan for videre satsing på satellittkommunikasjon som ble lagt frem høsten 1999. Der forplikter industrien seg til å delta med over to milliarder kroner til forskning og utvikling. Myndighetene bes om å spytte i 240 millioner kroner over en femårsperiode. Dette ble avvist av stortingsflertallet under behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år.
Informerte kilder hevder overfor Teknisk Ukeblad at arbeiderpartiregjeringen heller ikke i år vil sette av store bevilgninger til en slik satsing i sitt forslag til statsbudsjett for 2002.
Men industrien selv er allerede i gang. – Et bidrag fra myndighetene vil gjøre det mulig å øke hastigheten slik at vi kommer frem til resultater noe tidligere. Veksten i dette markedet er enorm på verdensbasis, det er viktig å satse for å henge med, sier Skår.
Selv om vi ikke venter midler i det kommende budsjettet, har vi ikke gitt opp håpet, sier Bisgaard.
Høye markedsandeler
Norsk romvirksomhet har fire store aktører. Det er Telenor Satellite Networks, Tandberg Television, Nera og Alcatel Space Norway. Veksten i Telenorselskapet alene utgjør praktisk talt hele den forventede veksten, ifølge Skår.
Norsk industri har halvparten av verdensmarkedet for bakkestasjoner til mobilkommunikasjon. Norske bedrifter har levert 23 av 24 monterte bakkestasjoner for kommunikasjon med fly, altså en markedsandel på 95 prosent.
Halvhjertet deltakelse
Et naturlig spørsmål er da hva en industri med så gode fremtidsutsikter skal med offentlige forskningsmidler som attpåtil bare utgjør en liten del av den summen private aktører skyter inn?
Dette er et internasjonalt marked hvor alle aktørene er avhengige av å knytte kontakter og å samarbeide, sier Bisgaard. – Andre land deltar mer aktivt og satser mer offentlige midler til slik forskning, blant annet gjennom ESA, European Space Agency. Der deltar Norge med sine obligatoriske 1,7 prosent og kun 0,8 prosent av de frivillige programmene. Prosentandelen er av totalsatsingen. Store selskaper, som Alcatel, vurderer hele tiden hvor rammebetingelsene er best.
Norge kan risikere å spare seg til fant ved å holde innsatsen på et minimumsnivå og kun bidra halvhjertet der verdiskapingen skjer. Over tid vil dette bidra til å svekke vår konkurranseevne i forhold til andre aktører.
ESA-satsing
Både Skår og Bisgaard er opptatt av en større, europeisk satsing i ESA, initiert fra Frankrike. Et prosjekt planlegges for å utvikle en felles plattform for neste generasjons store satellitter. På et ministermøte i midten av november vil mye bli avklart. Det er snakk om å bruke totalt én milliard euro.
Vi står overfor en betydelig opptrapping, og vi vil ta kontakt med det nye Stortinget så snart det er satt sammen. Vi har nok ikke vært flinke nok til å profilere oss overfor politikerne og pressen, erkjenner Bisgaard, som lover sterkere kamp for å beholde Norges solide posisjon også i et fremtidig og utvidet marked.
Skip og OL
Det er ikke mye elektronikkindustri i Norge som kan skilte med like høyt volum og store markedsandeler som norsk romindustri. Skår mener suksessen kan føres tilbake til vår skipsfart.
De siste 40 årene har Norge vært en ledende skipsfartsnasjon. Det har gjort det lettere for norsk industri å få innpass med nye produkter og løsninger innen kommunikasjon.
Allerede på 1970-tallet ble mye av grunnlaget lagt av daværende NTNF og forskningsavdelingene til Televerket. – Da oljealderen begynte, fikk norsk romindustri nok et løft. Britene, som bygde ut sin del av Nordsjøen samtidig med Norge, satset på rimelige løsninger.
De valgte refleksjon av radiobølger fra atmosfæren, såkalt troposcatter. Norge satset på satellittkommunikasjon, et valg som var dyrere, men som i ettertid har vist seg å gi gevinst.
Det norske miljøet har, blant annet med hjelp fra Forsvarets forskningsinstitutt, utnyttet de mulighetene som ligger i overvåking til sivile formål. Eksempler er overvåking av fiskeflåten, deteksjon av oljesøl eller kartlegging av istykkelse om vinteren.
Skår mener også OL på Lillehammer i 1994 bidro sterkt til å gi norsk teknologi et løft. – Aldri før har et så stort arrangement vært TV-overført med så få problemer til så mange land. Jeg tror sendetiden var godt over 99 prosent, det ble lagt merke til.
