INTERNETT KAN ÅPNE dører og skape kontakt på en kostnadseffektiv måte. Men for å komme videre, bygge skapende, kreative og trygge forbindelser, må man bygge nettverk mellom mennesker. I den kinesiske kultursfære er Quanxi en livsbetingelse for at forretninger og samarbeid skal kunne finne sted.
Quanxi er gjensidig tillitsforhold bygget opp gjennom gode og vanskelige dager. Man kan stole på hverandre og man deler sin kunnskap og innsikt innenfor nettverket. Innen vitenskap er dette antakelig minst like nødvendig. Det mener i alle fall singaporeanske myndigheter.
Når de bygger opp sin vitenskapelige kapasitet skjer det hovedsakelig med utenlandsk arbeidskraft – eller Foreign Talents som de kalles. Kanskje mer overraskende er det at aldersspredningen er så stor. Her er alt fra de smarte, flinke ungdommene til veteraner i midten av 70 årene.
Et interessant eksempel er dr. Sydney Brenner (74) som ofte kalles far til den molekylære genetikk. For noen uker siden ble han utnevnt til styreformann for The National Science and Technology Boards Science and Engineering Research Council. Han er selvsagt ikke noen nykommer i Singapore. Gjennom ganske mange år har han pendlet fra California for å bidra til å gi mål og retning på hva som gjøres i bystaten. Til daglig er han direktør ved Molecular Science Institute, Berkley.
Viktigst er nok det nettverk han trekker med seg til amerikanske og britiske institusjoner. Dette har også resultert i praktisk arbeid som et stort internasjonalt program for kartleggingen av fugufiskens genom. Denne fisken som er en utsøkt delikatesse i Japan, men dødelig hvis den feilbehandles, er etter dr. Brenners oppfatning et effektivt lager av gener – den har ikke noe DNA-søppel!
Han sier «Det meste av ditt genom er søppel og består av 90 prosent ubrukbare DNA. Fugufisken har det samme antall gener som mennesket og genene er svært korte og små. De har samme struktur som de menneskelige gener fordi de ikke har blitt bygget på med søppel. Så fugu er den billigste og enkleste måte å få innsikt i den menneskelig genom. Selvsagt har ingen akseptert det, men de vil når vi er ferdige.» sier dr. Brenner ganske selvsikker.
Et konsortium med amerikanske og britiske forskningsinstitutter og sentre for sekvensering, har gått sammen med Singapores Institute of Molecular and Cell Biology om prosjektet. Resultatene vil bli lagt frem senere i år.
Forskningen vil kaste mer lys over de «reguleringssignalene» som skrur genene av og på. «Det er veldig viktig fordi ikke alle gener er virksomme i alle dine celler» sier Dr. Brenner.
«Grunnen til at en fisk er forskjellig fra et menneske, bare for å gi deg et eksempel, er ikke fordi de har et forskjellig antall gener, men fordi de bruker dem på en annen måte. Det er heller ikke fordi dine gener er annerledes, det er fordi det samme sett er brukt på en annen måte i hver av dine celler. Det er det som gjør dine leverceller forskjellig fra dine hudceller. Dette vil bli begynnelsen til hva jeg kaller komparativ genetikk.»
Vi vil snart se om dr. Brenner og hans kolleger i Singapore, USA og UK er på spor av en viktig forklaringsvariabel innen genetikk. Det vi kan se er at ved å bygge på Quanxi og bruke en del penger, har Singapore vevet et nettverk dypt inn i noen av de mest prestisjetunge instituttene i verden og tiltrukket seg topp vitenskapsfolk fra ulike land og endog gjort aktiv bruk av mennesker som på grunn av sin alder ville bli satt utenfor i mange miljøer.
