Da styreleder i Vinmonopolet, Harald Arnkværn, trakk seg under kritiske omstendigheter, var ikke helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i tvil om hvem hun ville ha som ny styreleder. Siri Beate Hatlen skulle skape ro i rekkene etter bråket som oppsto da Datatilsynet anmeldte Vinmonopolet for å ha lest ansattes e-post.
Hatlen blir ofte hentet inn til selskaper i akutte krisesituasjoner med krav om økonomiske snuoperasjoner. I 1996 kom hun til Henie Onstad Kunstsenter for å rydde opp i en organisasjon i økonomisk krise. To år tidligere ledet hun et Universitetsforlag sterkt preget av omorganiseringer, lederutskiftninger og eierstrid.
Men i Statkraft skal ikke kaotiske situasjoner løses. Selskapet har rukket å bli størst i Europa på fornybar energi. Og nå satses det voldsomt på å profilere selskapet som en innovativ og ren energiprodusent. Blant annet ble det brukt et ukjent antall millioner kroner på å «lure» nordmenn til å tro at energikrisen er over – med en aprilspøk om såkalt stjernekraft.
Spennende tider
Etter et halvt år i Statkraft skulle man tro at kvinnen som stadig har navigert selskaper ut av kaos og kriser, ville bli rastløs etter nye spennende konflikter. Men det er ingen adrenalinjunkie med jimmyben og loppeblod som møter Teknisk Ukeblad i Statkrafts elegante kontorer på Lysaker.
Hatlen har en mild framtoning. Hun er imøtekommende, men likevel forsiktig. Hvert ord overveies nøye. En håpefull journalist legger straks bort forhåpningene om saftige avsløringer som følge av et øyeblikks konsentrasjonsmangel. Og for å være helt sikre på at alt går riktig for seg, blir sivilingeniøren tatt godt vare på av informasjonssjef Torbjørn Steen under hele intervjuet.
Hvordan kan din erfaring styrke Statkrafts satsing på ny energi?
– Jeg har jobbet i 15 år med prosjekter. Gjennom dette har jeg lært betydningen av å etablere gode organisasjoner med velstyrte prosesser. En organisasjon i krise trenger at noen tar ansvar og angir retning. Det må etableres nye strukturer og samles krefter til å jobbe mot samme mål. Dette kan overføres til et selskap med vekstambisjoner.
Hvorfor akkurat Statkraft?
– Det er et veldig spennende selskap. Muligheten til å bidra til å møte klimautfordringer, er jo motiverende i seg selv. Tidligere, når jeg har gått inn i ryddejobber, har det ofte vært en hendelse som skal håndteres. Men nå har jeg muligheten til å jobbe framtidsrettet. Det er jo mye morsommere.
Pionér
Hatlen kommer fra en noe mer skitten bransje.
– Jeg er veldig privilegert som fikk jobbe i oljebransjen i pionértiden på begynnelsen av 80-tallet. Dette var lenge før det var fokus på CO 2 og klima. Vi jobbet med de første norske utbyggingene, som for eksempel Gullfaks. Det var mange store utfordringer som måtte løses. Vi gikk fra grunt vann til større og større dyp, fra enorme betonginstallasjoner til undervannsutbygginger, og alt måtte stadig bli mer kostnadseffektivt. Oljeprisen var langt fra det nivået den ligger på i dag. Her er det ganske mange likheter med Statkrafts satsinger på vind- og havenergi. Også her er det et stort press for å finne lønnsomme prosjekter som skal bygges fortest mulig. Den største forskjellen er egentlig at jeg nå jobber med ren energi, sier Hatlen. Hun legger til at energisektoren har forandret seg mye siden den tiden.
– Da jeg var i Statoil, var oljebransjen traust og konservativ. Nå har energiproduksjon blitt en framtidsrettet vekstbransje.
Voksende vannkraft
Ansvarsområdet til Hatlen er ikke bare nye teknologier. Hun leder også selskapets vannkraftsatsing i utlandet. Det store satsingsområdet er i Sørøst-Europa. Selskapet har allerede kontorer i Beograd, Sofia og Bucuresti, og er for tiden i ferd med å etablere en organisasjon i Banjaluca i Bosnia Hercegovina.
– Denne delen av Europa er et viktig strategisk satsingsområde, og vi har ambisjoner om betydelig virksomhet i disse landene. Det er økonomisk vekst og et ønske om fornybar energi i disse landene, og mange av dem er i prosesser mot EU-medlemskap.
Hva med vannkraft i Norge?
.png){kind=logo}
– Det er store muligheter for å øke effekten, og vi er alltid på jakt etter å hente ut mer. Jeg er veldig stolt over det nye Pålsbu kraftverket hvor vi utnytter et fall som ikke er tatt i bruk tidligere. Dette er et godt eksempel på miljøvennlig opprustning i gamle vannkraftanlegg, sier Hatlen.
Hun understreker at det er to måter å øke effekten i eksisterende vannkraftverk på. Enten ved å oppgradere eller utvide.
– I våre anlegg har vi identifisert potensial for en halv TWh i opprusting og én TWh i utvidelser. Vi bruker mye ressurser på å hente ut disse mulighetene.
Innovasjonssjef
Fra sommeren skal Statkraft omstruktureres. Da tar Hatlen over som direktør for innovasjon, et område Statkraft investerer betydelig i – blant annet gjennom satsing på saltkraft, vindkraft, solenergi og havenergi.
– Saltkraft er noe veldig spennende som vi har jobbet med i over 10 år. Og plutselig kommer det opp og står. Og nå kan det faktisk bli kommersielt. Det første prosjekt er allerede vedtatt. Hva var nå størrelsen på prototypen?
– 2-4 kWh, skyter infosjef Steen inn.
– Så lite, spør Hatlen, og ler. – Men det er utrolig spennende. Nøkkelen ligger i membraneffektiviteten. Hvis vi klarer å utvikle effektive membraner, kan saltkraft bli kommersielt innen fem til ti år. Noen sier dette har like stort potensial som vannkraft.
Statkraft er Norges største aktør innen vindkraft. Nå har selskapet revidert satsingen. I Norge ligger de fleste landbaserte vindkraftprosjekter på is. Men det skal satses stort i Storbritannia og Sverige. Og så skal vindkraftverkene ut i havet.
– Vi ønsker å bli viktige innen offshore vind. Først skal vi starte nærmest land, og vi har flere ulike prosjekter på mindre enn 60 meters dyp. Og så har vi et samarbeid med Norwind om bunnfaste installasjoner over 60 meters dyp. I tillegg er vi inne på eiersiden i Sway. Så vi satser bredt på vind, fastslår Hatlen. Hun røper at selskapet også er i dialog med andre offshorekonsepter. – Det er ikke Hywind.
Sol og hav
Det norske vannkraftselskapet er også på vei inn i solenergi i Italia og Spania.
– Vi har konsesjon, og skal snart ta en investeringsbeslutning på vårt første solkraftverk i Italia. Vi forventer at dette skal være i drift i 2009. I Spania har vi flere prosjekter under utvikling. Det føles riktig for Statkraft å satse på miljøvennlige teknologier som solenergi, sier Hatlen som forventer lønnsomhet i satsingen. – Utviklingen går rivende fort, og kostnadene faller raskt. Jeg tror solenergi snart klarer seg ut uten støtte.
Direktør Hatlen er fornøyd med at over en fireårsperiode skyter kraftgiganten 80 millioner kroner inn i et forskningssamarbeid som inkluderer NTNU, Uppsala universitet og Danmarks tekniske universitet.
– Dette gjør vi for å utvikle kompetanse på havenergi som bølge og tidevannskraft. Og vi håper det kanskje kan komme fram noen goder ideer samt gode kandidater. Nettverket vil omfatte minst ti doktorgradsstudenter, tre forskningsstillinger og minst ett professorat innen havenergi – noe som gir nye krefter inn i organisasjonen til en innovasjonssugen kriserytter.
