De fleste av oss kjenner til produkter med kort levetid som gjør at vi må kjøpe nye produkter. Jeg er lei av denne tankegangen, fordi dette skaper et økt press på klodens ressurser når vi faktisk har en mulighet til å redusere belastningen på miljøet.
Løsningen på problemene våre er at vi skal bort fra lineære forretningsmodeller og i stedet tenke inn sirkulær økonomi fra start til slutt. Dette er ikke noe som bare er bra for miljøet. Dette kan også være en økonomisk gulrot.
Dette har man skjønt i Nederland. Her har man regnet ut at landet kommer til å spare 7 milliarder euro hvis man følger sirkulære prinsipper. For å utnytte dette, har de gjort det enklere å foreta sirkulære innkjøp i offentlig sektor og gjøre det mulig å melde fra hvis loven blokkerer for innføringen av sirkulære løsninger.
Bærekraft må være mer enn en festbrems
I tillegg har landet satt seg noen ambisiøse mål som innebærer at man i 2050 skal ha en 100 prosent sirkulær økonomi med et delmål om å nå 50 prosent innen 2030. Det er forventet at disse virkemidlene kommer til å øke sysselsettingen og spare miljøet for store mengder CO2-utslipp, i tillegg til å minimere forbruket av råvarer og vann.
Vi er etterhvert bevisst på at sirkulær økonomi også er fremtiden i Norge. Emnet har fått større oppmerksomhet på Stortinget, og organisasjonen Circular Norway har samlet 26 firmaer som danner felles front med navnet Byggfloken. Sammenslutningen har som erklært mål å utfordre tidligere sannheter som forhindrer sirkulære og bæredyktige løsninger innenfor blant annet bygg og eiendom. Vi kommer til å se noen gode pilotprosjekter fra denne sammenslutningen, og jeg ser fram til å se de første lysprosjektene basert på sirkulær økonomi i Norge.
Selv om det er fremskritt, går utviklingen fortsatt for sakte og det mangler politisk handling. En ny rapport fra Difi viser at klimabelastningen som følge av offentlige innkjøp var 11,2 millioner tonn CO2 i 2017. Dette er mer enn de totale utslippene fra trafikk i Norge, framgår det av rapporten.
De nye tallene fra Difi viser dessuten at CO2-utslippene ved offentlige innkjøp er uendret i forhold til 2009. Dette er for dårlig. Vi kan ikke lenger nøye oss med å oppfatte sirkulær økonomi som noe som bare gjelder avfallshåndtering. Isteden må vi tenke det inn i fremtidens forretningsmodeller som i høyere grad skal baseres på ressurseffektiv produksjon. Den nåværende lovgivningen hjelper heller ikke på utbredelsen av den sirkulære økonomien, men har politikerne viljen, kan de gjøre en forskjell.
Equinor: Sikret kapasitet til å lagre mer CO2 enn Norges totale utslipp
For å få fart i omstillingen er det behov for at det offentlige og næringslivet jobber tett sammen og forholder seg til forskningen som finnes på området. Firmaer som ikke har begynt å tenke sirkulær økonomi, må komme i gang. Hvis ikke risikerer de å ikke henge med når man skifter til bæredyktige forretningsstrategier – en endring som kommer i nær framtid. Vi må få kommunene med, slik at omstillingen forankres i den offentlige infrastrukturen. Det er også viktig at de sirkulære løsningene blir vektlagt tyngre enn pris i de offentlige og private anbud.
Sirkulær økonomi handler om å tenke nytt, om samarbeid, om å redusere driftsomkostningene, men aller mest om miljøet og fremtiden vår. Dette krever politisk vilje og støtte fra resten av samfunnet. Dette er godt for både miljø og bunnlinje.
Hvor ble det av biogassen?
