Over tjue år etter at 14 NH90 kystvakt- og fregatthelikoptre ble bestilt, har regjeringen besluttet å heve kontrakten og avslutter innfasing av NH90-helikoptre.
NH90 fases ut med øyeblikkelig virkning og er fra i dag ikke lenger i drift i det norske forsvaret.
Hevingserklæringa ble sendt til leverandøren NH Industries torsdag. Helikoptrene skal nå leveres tilbake sammen med et krav om tilbakebetaling av de fem milliarder kronene som hittil er innbetalt, i tillegg til dekning for renter og andre utgifter.
Det kom fram på en pressekonferanse i Forsvarsdepartementet fredag morgen, der forsvarsminister Bjørn Arild Gram, forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Forsvarsmateriell-direktør Gro Jære stilte.
Norge har også tidligere vurdert å kansellere kontrakten med NHI som følge av alvorlige mangler og kvalitetsproblemer og vedvarende manglende leveringsevne fra fabrikken i Italia.
Det ble gjennomført to slike evalueringer i 2012 og 2017. Begge konkluderte under tvil med at det var best å fortsette med NH90. Men helikoptertypen overlevde ikke den tredje evalueringa nå i 2022.
– Det er sannsynlig at Norge raskere får en maritim helikopterkapasitet på plass dersom Forsvaret kan bruke ressursene på en alternativ løsning, sa Gram.
Mer på verksted enn i lufta
Jære ga fire overordnede årsaker til at den eneste forsvarlige løsningen for Norge nå var å heve kontrakten:
- Helikoptrene er vesentlig forsinket. Kontrakten tilsa opprinnelig at samtlige helikoptre skulle være på plass i 2008. Siste plan tilsa at alle 14 skulle være levert i endelig versjon nå i 2022, men halvveis inn i året er kun åtte levert. Hvis Norge skulle fortsatt med NHI ville neppe alle maskinene være på plass før i 2024.
- Påliteligheten er ikke god nok. Etter flere års drift er antall feil fortatt 40 ganger høyere enn forutsatt. Deler slites og må erstattes hyppigere enn forutsatt.
- Vedlikeholdet er tidkrevende og omfattende. Kombinert med lav pålitelighet, tilbringer NH90 langt mer tid på verksted enn i lufta. Ofte er kun ett, og gjerne ingen, NH90 tilgjengelige.
- Gått ut på dato. NH90-helikoptrene er så forsinket av enkelte systemer som ble bestilt er gått ut av produksjon. Dette er en kjent problemstilling, og leverandøren har ansvaret for å erstatte dette, noe som ikke har skjedd for noen av de viktigste systemene for norske helikoptre, inkludert det som har med ubåtjakt å gjøre.
Forsvarsdepartementet ga i februar 2022 oppdrag til Forsvaret om at de sammen med Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skulle gjennomføre en helhetlig evaluering av den maritime helikopterkapasiteten.
Evalueringsrapporten slår fast at det selv med store ekstrainvesteringer ikke vil være mulig å øke dette til et nivå som møter Forsvarets behov.
Jakter på alternativer
Gram varsler at det nå settes i gang nok en konseptvalgutredning for å finne best mulig løsning for kystvakt og fregatter.
Gram påpeker at det normalt vil ta minst fem år å få på plass en ny kapasitet, og opplyste at de vil se på alle muligheter for å forsere dette arbeidet. Eksempelvis gjennom å henvende seg til nære allierte, inkludert i et eventuelt felles anskaffelsesprosjekt.
Men det kan se stygt ut for antiubåtkrigføring for de fire gjenværende fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Ifølge statsråden er det langt fra sikkert at det er hensiktsmessig å jobbe for helikoptre til fregatter før en ny overflatekapasitet er på plass.
Blant flere mulige tiltak som er oppe til vurdering, er om deler av Kystvaktens behov i stedet kan dekkes av sivile.
På slutten av fjoråret gikk FMA ut med en markedsundersøkelse («request for information», RFI) for å sjekke hva slags løsninger sivile leverandører kan tilby og til hvilken pris.
Og om det i hele tatt finnes aktører som er interessert i å ta på seg et slikt oppdrag. Det skal det visstnok være, ifølge en informasjonssak om NH90 regjeringen la fram for Stortinget for litt over to måneder siden.
Veldig riktig beslutning
Eirik Kristoffersen fortalte at noe av det første han gjorde da han gikk på som forsvarssjef var å spørre om virkelig alt som kunne gjøres med NH90 på norsk side var forsøkt. Det var det.
Både han og de andre forsvarstoppene understreker at det er mange i Forsvaret som har jobbet hardt, godt og dedikert for å få dette til. Det er ikke folkene sin feil, men rett og slett et helikopter som ikke fungerer som det skal, ifølge Kristoffersen.
– Det er en veldig riktig beslutning å avslutte dette i dag. Så kan man i etterpåklokskapens lys si at det burde blitt gjort før, sier Kristoffersen til Teknisk Ukeblad.
Helikoptrene står nå på bakken. Forsvaret slutter å fly dem og å skru på dem. Det er over 130 forsvarsansatte på Bardufoss tilknyttet NH90-prosjektet. Dette er folk Kristoffersen ønsker å ha med videre.
– Norge trenger en maritim helikopterkapasitet, og det har vi aldri fått med NH90, sier generalen. Slik sett vil ikke denne beslutninga endre noe på Norges forsvarsevne.
Han ønsker ikke å kommentere hva slags materiell han ønsker seg eller kan være aktuelt å fase inn, men rent operativt må de kjøre langs tre spor:
Vurdere om de skal inn i et nytt anskaffelsesprosjekt, noe som kan ta flere år. Se på mulighet for å låne eller leie helikoptre fra allierte, i tillegg til sivil innleie for Kystvakten, samt koordinere alliert aktivitet i Norges nærområder slik at de har noe tilgjengelig for antiubåtkapasitet.
Direkteanskaffelse?
Overfor TU antyder Kristoffersen at et alternativ kan være å gå til direkteanskaffelse av nye helikoptre.
Nettopp dette ble før jul i fjor gjort av en av de største NH90-brukerne, nemlig Australia, som besluttet å fase ut sine Taipan-helikoptre og kommer til å erstatte dem med amerikanske Sikorsky-maskiner.
Også det svenske forsvaret vurderer om MH-60R Seahawk kan erstatte deres Hkp 14 til maritim bruk. Svenskene frykter at det fortsatt vil være lenge å vente på at de får NH90 som er fullt operative (FOC) i en antiubåtrolle. I 2012 ble det også her til lands gjennomført såkalte alternativanalyser der amerikanske Sikorsky MH-60R Seahawk, som danskene bestilte samme år, ble vurdert.
Etter det TU kjenner til, kan timinga på dagens beslutning i en viss grad også knyttes til at Norge snart ville måttet ta stilling til oppgradering av NH90 til Block 2 med nye sensor-, navigasjons- og kommunikasjonsløsninger som regnes som nødvendig for at helikoptrene skal ha relevant funksjonalitet og operativ kapasitet for å løse sine oppdrag.
Prosjektet planlegges gjennomført i et samarbeid blant NH90-brukernasjonene og skal starte opp i 2023, og ville naturligvis betydd en ny stor investering for Norge dersom ikke kontrakten nå hadde blitt hevet.
Bak NHI-navnet skjuler de to store europeiske helikopterprodusentene seg, nemlig Airbus og Leonardo. Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med selskapet, men de har kun besvart med å sende ei pressemelding.
Her skriver de at de er ekstremt skuffet over den norske beslutninga som de karakteriserer som juridisk grunnløs. De «avviser påstandene som har blitt fremsatt om helikoptrene og selskapet», og hevder at de aldri fikk muligheten til å diskutere det siste forslaget til løsning for å forbedre NH90-tilgjengeligheten i Norge, samt spesifikke norske krav.
