.jpg){kind=small}
Det rådgivende ingeniørfirmaet Rambøll ble i 2017 dømt til å betale en oppsagt sivilingeniør 789.000 kroner i erstatning.
NITO-medlemmet hevdet at han ble oppsagt på grunn av én epost sendt til konkurrenten Asplan Viak, og at oppsigelsen var ugyldig.
Dommen i tingretten ble avsagt med dissens. Sivilingeniøren fikk støtte fra to arbeidslivskyndige meddommere. Fagdommeren, som var i mindretall, mente imidlertid at oppsigelsen var saklig og at sivilingeniøren dermed ikke hadde krav på erstatning.
Rambøll svarte med å anke dommen. I starten av oktober blir det ny behandling av saken i lagmannsretten.
- Les også: Er det lov å bruke jobb-eposten til å søke jobb hos konkurrenten? (TU Ekstra)
Illojal epost
Ordlyden i eposten sivilingeniøren sendte var slik:
«Anse dette som en uformell henvendelse. Vi er et større vegmiljø (...). Grunnet økende misnøye med ledelsen snakker vi om å forlate skuta. Er dette noe som kan være interessant for dere å diskutere?»
(enkelte opplysninger er fjernet i andre setning, for ikke å bidra til å identifisere sivilingeniøren, red.anm)
Den skjebnesvangre eposten ble sendt til konkurrenten Asplan Viak i januar 2017, og samme måned ble sivilingeniøren sagt opp fra Rambøll.
Tingrettens flertall mente at sivilingeniørens epost utvilsomt var illojal og i strid med Rambølls interesser, men samtidig at dette ikke var tilstrekkelig til å si opp mannen.
Uenige om skadeevne
Epostens skadeevne, hvorvidt den var sendt i affekt, og hvorfor den var sendt, var blant tingene meddommerne og fagdommeren var uenige om i dommen fra tingretten.
Kort fortalt mener Rambøll at meddommernes vurderinger av oppsigelsen var feil, og at fagdommeren vurderte saken riktig, ifølge sluttinnlegget de nylig sendte lagmannsretten.
– Saken innehar et prinsipielt spørsmål knyttet til lojalitet til arbeidsgiver og vi ser verdien av å få dette vurdert i en høyere rettsinstans, skriver Pernille Berg, pressekontakt i Rambøll i en epost.
– Vi er trygge på at saken blir grundig belyst og at begge parter blir godt ivaretatt. I personalsaker som dette, finnes det ingen vinnere uansett utfallet av rettssaken, fortsetter hun.
Konsulentselskapet mener oppsigelsen var saklig og at det derfor ikke er grunnlag for å utbetale erstatning, ifølge sluttinnlegget.
– Skadet rykte
Den oppsagte sivilingeniøren mener på sin side at vurderingen til meddommerne var korrekt. Mannen krever også et høyere erstatningsbeløp enn det han ble tilkjent av tingretten.
Han krever nå 1,3 millioner kroner i erstatning fra Rambøll.
«Arbeidsgivers usaklige oppsigelse har skadet (navn fjernet, red.anm) rykte innenfor en liten bransje og dermed begrenset hans muligheter til å komme i nytt arbeidsforhold til tross for hans høye kompetanse», skriver sivilingeniørens advokat til retten.
– Vårt medlem er i all hovedsak og i det vesentlige enig i dommen fra tingretten, forteller NITO-advokat Farah Ali, som representerer sivilingeniøren.
Ingeniørorganisasjonen bistår mannen i saken.
– Saken er en belastning for ham, men han må forholde seg til at arbeidsgiver har valgt å anke saken. Han håper at lagmannsretten kommer til samme resultat som tingretten og at han kan legge denne saken bak seg, fortsetter Ali.
Måtte vurdere risikoen der og da
Rambølls advokat mener det er avgjørende at retten vurderer sivilingeniørens hensikt blant annet ut fra ordlyden i den utsendte eposten.
Tingrettens flertall mente at hensikten med eposten først og fremst var å finne en ny jobb til seg selv - og at eposten var sendt i frustrasjon og affekt.
De mente også at eposten hadde en helt begrenset skadeevne og av sivilingeniøren ikke var i posisjon til å få med seg noen andre ut av selskapet.
Fagdommeren mente imidlertid at eposten hadde betydelig skadeevne og at det var en risiko for at hele avdelingen som sivilingeniøren var ansatt i, kunne bli «absorbert av konkurrenten Asplan Viak».
Fagdommeren mente også at den påståtte affekten eposten var sendt i var sterkt overdrevet.
Rambølls advokat mener at oppsigelsen av sivilingeniøren må vurderes i lys av situasjonen da oppsigelsen ble besluttet, og ikke i lys av hva som skjedde i etterkant av at eposten var sendt.
«At man mange måneder i etterid kan konstatere at det ikke inntraff en realisering av arbeidstakers primære skadehensikt er uten betydning for oppsigelsesvurderingen», skriver advokaten til retten.
Selskapet mener også at meddommerne åpenbart tok feil, da de vurderte at eposten ble sendt kun for at sivilingeniøren skulle skaffe ny jobb til seg selv. Advokaten mener ordlyden i eposten «taler for seg».
Rambøll mener også at det ikke var et tilstrekkelig alternativ å gi sivilingeniøren en advarsel, slik meddommerne i tingretten mente.
Lojalitetsplikten
Helt sentralt i konflikten er den ulovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforhold.
Advokaten til Rambøll peker på at det ikke er noe krav til økonomisk målbar eller beviselig skade når det skal gjøres en vurdering av lojalitet.
«Enhver interesse på arbeidsgivers side er relevant for en lojalitetsvurdering, også ikke-økonomiske ulemper av ulike slag som ikke er objektivt målbare», skriver advokaten til retten og mener at flertallets vurdering av dette er altfor snever i tingrettsdommen.
– Neglisjerte arbeidsmiljøet
Sivilingeniørens advokat argumenterte i tingretten med at han tidligere ble utelatt fra sitt faglige nettverk og at dette skal ha blitt meldt inn som en mobbesak i Rambøll
Meddommerne slo fast at Rambøll hadde neglisjert sivilingeniørens krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. De mente at eposten var innenfor det Rambøll måtte tolerere i denne sammenhengen.
Rambøll er også uenig i dette.
De trekker frem at fagdommeren mener sivilingeniørens affekt var sterkt overdrevet. Fagdommeren la vekt på at mannens innvendinger i medarbeidersamtaler hadde blitt fulgt opp av Rambøll, og at hans situasjon var blitt bedre.
«Det har ikke fremkommet konkrete opplysninger som underbygger arbeidstakers generelle anføres om å ha vært utsatt for trakassering, og det har følgelig ikke vært aktuelle tiltak å sette i verk i tilknytning til arbeidstakers påstand om dette», skriver selskapets advokat til retten.
Rambøll har ikke ønsket rettsmekling i saken, mens sivilingenøren har vært innstilt på dette, kommer det frem i et rettsdokument.
Teknisk Ukeblad er delvis eid av NITO, som sivilingeniøren får juridisk bistand fra i denne saken.
