Christen Krogh har hatt mange hatter. Han er både sivilingeniør med en doktorgrad i filosofi og var med på å bygge opp den norske IT-suksessen Opera Software.
I tillegg hadde han en finger med i spillet da selskapet bak det internasjonalt kjente norske mattespillet DragonBox ble etablert. Nå er han avdelingsdirektør i Forskningsrådet.
I disse dager er han aktuell som forfatter. Nei, ikke med en fagbok, men en krimroman. Og ikke en hvilken som helst krimroman, men en som har vært på bestselgerlistene en stund siden lanseringen i 2014.
Les også: Slik sier du opp jobben på en ryddig måte
Alt startet med en skrift
Krogh sier at han lenge har hatt lyst til å skrive bok. Så startet det med en idé om et språk som kan uttrykke og lese følelser. Han begynte å spinne plottet videre derfra mens han gikk til og fra jobb i Oslo sentrum.
– Det begynte med en ide om en mann som hadde oppdaget et gammelt skriftspråk. Jeg tenkte meg at mannen var død. I hodet mitt hadde jeg et bilde av sønnen hans som satt i et rom i en bygård og leste i en bok han har funnet etter faren sin, sier Krogh.
– Så går døren opp og en kvinne kommer inn. Jeg måtte forstå hvem hun var. Var hun en nabo? En vaskehjelp? En politikvinne? Så kom tanken om at faren var drept, og det slo meg for første gang: jeg skriver krim.
Nesten hver dag i flere måneder satt Krogh på kafe før han begynte på jobb.
– Jeg skrev et kapittel hver morgen til jeg hadde hele plottet og 50 scener.
Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
Luker ut bugs
Hvordan får han til å håndtere så forskjellige utfordringer? Å luke ut bugs er en av forklaringene, mener forfatteren selv.
– Jeg husker jeg skulle på jobbreise til Sør-Korea mens jeg ennå jobbet som utviklingssjef i Opera. Før jeg dro sjekket jeg værmeldingen i operanettleseren, og der sto det 15 grader. Så da tenkte jeg «fint!», og pakket sommerklærne. Men da jeg landet i Korea så var temperaturen -15 grader. Det var jo en bug i nettleseren, slik at minusen forsvant, sier Krogh og ler.
Det ble fort rettet opp i programvaren.
Sånn er det å skrive en roman også, særlig en krimroman. Det er en del bugs som må systematisk lukes ut for at fortellingen skal flyte godt. Man er også avhengig av testbrukere eller testlesere som kan gi tilbakemelding på hva som funker og ikke.
– Jeg tar ikke kritiske tilbakemeldinger veldig personlig. Jeg ser på det som bugs som kan fikses og forbedre det jeg jobber med.
Les også: Hun var gründer og adm. dir. Nå er hun tilbake «på gølvet»
Skriv roman som teknolog
Krogh forklarer at han har begynt på romanprosjekter flere ganger tidligere, men historiene har alltid kollapset før de har fått fart.
– Det endret seg da jeg forsto at romaner er som andre konstruksjoner. Akkurat som hus har de har reisverk, kabling, rør, isolasjon, vegger, fasade, inngangsparti, tak og mørke dype kjellere der det lukter svakt av noe ubestemmelig som du husker fra du var syv.
– Har du noen råd til andre teknologer som kanskje har lyst til å bli forfattere?
– Altfor mange etablerte forfattere kokketerer med at skriveprosessen er inspirasjon og vakre setninger. Det er det også, men det er viktig å huske at en bok er en bygning som består av ord. Og teknologier er ofte flinke til å bygge.
– Utover dette handler det mye om å jobbe systematisk med å bli bedre, og å ha mye erfaring. Vil du skrive, så må du skrive. Mye, sier han.
Christen Krogh tok doktorgraden i filosofi etter å ha jobbet noen år innenfor informatikk. Doktorgraden tok han på et internasjonalt tverrfaglig forskningsprosjekt.
– Det har vært en styrke å beherske flere fagtradisjoner i ulike jobber jeg har hatt. Ikke fordi jeg har brukt det direkte i arbeidet mitt, men fordi det gir en egen trygghet når det kommer opp problemstillinger utenfor komfortsonen.
Les også: Her er teknologiledernes 12 beste karriereråd
Favorittforfattere
– Kan du nevne to tre forfattere eller bøker som du liker særlig godt?
– Jorge Luis Borges sin «Labyrinter» fordi det er en fantastisk samling vakre og fortettede fortellinger. I forordet forklarer han at han anser det som både trettende og tåpelig å bruke fem hundre sider på å forklare en idé som kan formidles muntlig på fem minutter. Videre at han ser på sitt eget forfatterskap som en serie med resymeer av uskrevne bøker.
Krogh liker godt å lese Kjell Askildsen og Per Petterson.
– Som mange andre oppdaget jeg Per Petterson da «Ut og stjæle hester» kom ut. Jeg kjenner ingen andre som kombinerer presisjon og komposisjon på samme måte.
– En av favorittbøkene mine er «Jeg nekter», fordi det er en sterk historie oppvekst, vennskap, savn og tap, og fordi avslutningen gir et stillfarent, men sterkt visuelt bilde som forsterker bokens tema og blir værende lenge etter at boken er ferdiglest.
Kroghs første roman Kileskrift har høstet positiv kritikk. Nå er han er allerede i gang i med bok nummer to.
– Og har plottet klart til bok nummer tre, sier Krogh.
Les også:
Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015
Mens sivilingeniørene vasset i bonuser i fjor, fikk ingeniørene nesten ingenting
