.jpg){kind=small}
Tirsdag møter en oppsagt sivilingeniør sin tidligere arbeidsgiver Rambøll i tingretten.
Mannen ble oppsagt fra rådgivningsselskapet i januar 2017, og krever nå inntil 2,4 millioner i erstatning.
Helt sentralt i arbeidskonflikten er den ulovfestede lojalitetsplikten mot arbeidsgiver.
– Én epost
Sivilingeniøren hevder at oppsigelsen var begrunnet med kun én hendelse:
Én epost sendt til en leder hos konkurrenten Asplan Viak:
«Anse dette som en uformell henvendelse. Vi er et større vegmiljø (...). Grunnet økende misnøye med ledelsen snakker vi om å forlate skuta. Er dette noe som kan være interessant for dere å diskutere?», skal sivilingeniøren ha skrevet til konkurrenten da han var ansatt i Rambøll.
Opplysningene kommer frem i sluttinnleggene som er sendt retten.
– Usaklig
Sivilingeniøren saksøkte Rambøll i vår og får juridisk bistand fra NITO. Prosessfullmektigen hans er Mona Beate Ulsund, som er advokat i fagorganisasjonen.
– Vi mener at eposten ikke er nok til å oppfylle kravet om brudd på lojalitetsplikten, sier Ulsund til Teknisk Ukeblad
De mener at oppsigelsen av sivilingeniøren er usaklig, kommer det frem i sluttinnlegget som er sendt retten.
– Mange var misfornøyde
«Eposten var motivert i ønsket om å sondere jobbmarkedet, etter at fungerende seksjonsleder (...) ikke fikk fortsette som seksjonsleder, og etter at (...) ble oppfordret til å søke av en kollega som hadde søkt jobb på samme sted. Det var på dette tidspunktet flere kollegaer som hadde snakket om å slutte, da mange var misfornøyde med situasjonen på avdelingen», skriver NITO til retten i sluttinnlegget.
Advokaten argumenterer videre med at eposten «var spontan, lite overveid, og uten intensjon om å skade».
– Han som sendte eposten har beklaget dette fra første øyeblikk, forteller Ulsund til Teknisk Ukeblad.
«E-posten var svært kort, inneholdt ingen direkte informasjon om arbeidsgiver og var heller ikke egnet til å påføre skade», skriver NITO til retten
De argumenterer også med at andre fra Rambøll hadde søkt jobb hos Asplan Viak og der gitt uttrykk for misnøye. De viser også til at de to rådgivningsselskapene fortsatt har et godt samarbeid.
NITO argumenterer også for at bakgrunnen for at eposten ble sendt, var at sivilingeniøren tidligere skal ha blitt utelatt fra sitt faglige nettverk og at dette skal ha blitt meldt inn som en mobbesak. NITO mener Rambøll har valgt å se helt bort fra dette i behandlingen av saken.
- Hypotetisk risiko
Ifølge sluttinnlegget til NITO, har Rambøll påstått at sivilingeniøren forsøkte å rekruttere kollegaer over til konkurrenten.
«En eventuell risiko her vil kun være av indirekte og hypotetisk art», argumenterer NITO.
Organisasjonens advokat argumenterer mot påstanden med at de to rådgivningsselskapene har en gjensidig avtale om ikke å rekruttere fra hverandre.
Krever også oppreisning
Bakgrunnen for kravet er erstatning for lønn i perioden fra oppsigelse og frem til domsavsigelse i tillegg til fremtidig inntektstap i inntil 2 år.
NITO mener i tillegg at sivilingeniøren har rett til oppreisning fra Rambøll på grunn av dere opptreden i saken.
«De har beskyldt (sivilingeniørens navn, red.anm.) for å ønske å påføre arbeidsgiver skade, noe han har opplevd som svært urimelig», heter det i sluttinnlegget
Ulsund opplyser at klienten ønsket rettsmekling, men at rådgivningsselskapet ikke ønsket dette.
– Må frifinnes
Rambøll mener de må frifinnes i saken, viser sluttinnlegget de har sendt retten.
Argumentene deres for dette kommer imidlertid ikke frem i sluttinnlegget, fordi selskapet her viser til tidligere innsendte prosesskriv til retten som ikke er offentlige.
Rambølls prosessfullmektig er Henning Michael Heitmann i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Han viser til Rambøll for kommentar.
– Dette er en personalsak, og den vil nå bli belyst i rettsapparatet, skriver pressekontakt Pernille Berg i Rambøll i en epost.
Teknisk Ukeblad har sladdet deler av innholdet i eposten til Asplan Viak, for å unngå at avsender blir identifisert.
