I løpet av de neste åtte til ti årene kommer en rekke nye teknologier som vil gi legene muligheter de i dag knapt kan drømme om.
For noen dager siden skrev vi om noen av de viktigste trendene på sykehusfronten. Denne gangen viser vi de store utviklingstrekkene.
Noen av nyvinningene er allerede på markedet, mens andre fortstt er på forsknings- og utviklingsstadiet. It, sensorteknologi, bioteknologi og nanoteknologi vil om få år utløse mange nye muligheter som vil endre helsevesenet og by pasienter på mye bedre behandling.
Det viser rapporten DNV Techology outlook 2020 Healthcare som er gitt ut av Det Norske Veritas. DNV har lang tradisjon for å se inn i krystallkula innen flere sektorer, nå har selskapet kastet seg over helseteknologi.
Laben til pasienten
Forskere utvikler nå flere varianter av det som kalles lab-on-a-chip som gir øyeblikkelige svar ut fra ulike kroppsvæsker.
Det vil gjøre det mulig å utføre nye diagnostiske tester hjemme hos pasienten. Raske resultater gjør at legene kan ta beslutning om behandling uten ventetid, og kan bidra til å gjøre innleggelse unødvendig.
En liknende metode for å avsløre bakterier og virus på et tidlig tidspunkt er å se på arvestoffet deres, DNA og RNA (nukleinsyrer). I dag er dette en omfattende laboratorieprosess, men ny teknologi vil integrere og krympe utstyret ned til en billig og portabel enhet.
Tilgjengeligheten av slikt utstyr vil bli viktig for å forhindre smittespredning og for tidligere behandling av smittsomme sykdommer.
Portabel ultralyd er en annen teknologi som nå utvikler seg hurtig.
Her har Ingeniørbragdvinneren GE Vingmed Ultrasound i Horten vært pionerer.
De har konstruert et apparat som ikke er stort større enn en mobiltelefon. Det gjør at kjent teknologi kan benyttes i nye omgivelser, som hjemme hos pasienten, eller at helsevesenet i u-land får nye verktøy for å arbeide i felten.
Prøvematerialet, som kan være celleprøver fra svulster eller bakterier, kles med spesifikke antistoffer merket med magnetiske nanopartikler. Da kan de identifiseres av den håndholdte MR enheten og avleses via, for eksempel, en smarttelefon.
Les også:
Derfor blir synet dårligere etter 40
Nordmenn kurerer kreft med lys og kjemi
Persontilpasset medisin
Analyse av menneskets DNA har gått fra å koste titalls millioner kroner til at det er innen økonomisk rekkevidde. I god tid før 2020 tror forskerne det vil koste under tusen dollar å få analysert et enkelt menneskes DNA.
Konsekvensene av det vil bli enorme og åpne et nytt område innen helsevesenet.
I dag brukes medisiner som er basert på studier av store populasjoner, med DNA-analyse vil behandlingen kunne skreddersys basert på den enkelte pasientens DNA. Slik informasjon avslører raskt hva som virker best og hvilke medisiner pasienten ikke tåler.
Stor tilgang på slike menneskelige genomer vil også åpne nye muligheter for statistisk analyse for å forbedre utviklingen av terapi og nye legemidler selv om de etiske betenkelighetene, selv på ikke personlige data, må veies mot nytteeffekten.
Ny bildedannende diagnostikk
Røntgen og MR vil gi oss bilder med mye bedre oppløsning.
I stedet for bare å se de anatomiske konsekvensene av en sykdom vil legene kunne observere hvordan selve sykdomsprosessene utvikler seg. Nye kontrastmidler kan gi informasjon helt ned på molekylnivå.
Kombinasjonen av to av dagens mest avanserte diagnoseinstrumenter, PET – Positron Emisjon Tomografi og MR, kan gi en oppløsning og muligheter som langt overgår de som finnes nå.
Matematisk modellering av menneskekroppen utvikler seg i kjølvannet av tilgang på datakraft, sensorinformasjon og ny forskning. Det er ventet at dette feltet vil bidra til å øke effektiviteten og senke kostnadene til behandling blant annet fordi vi kan bruke modellene til diagnostikk.
Mikrobølger erstatter kniven
Tradisjonelt har vi brukt vaksiner for å beskytte oss mot smittsomme sykdommer. Vaksinene røper hvordan smittestoffene ser ut for immunsystemet, slik at det er forberedt når sykdommene kommer.
Den samme filosofien ligger til grunn for utvikling av nye antikreftvaksiner. Ved å programmere immunsystemet slik at spesifike kreftceller kjennes igjen kan vi få kroppen selv til å bekjempe dem.
MR-styrt ultralyd kan varme opp vev til mellom 55 og 90 grader innen et bittelite volum på bare 5 mm 2. Slike metoder kan brukes på mange områder som tidligere har krevet kirurgiske inngrep. Hjernesvulster kan ikke alltid opereres, men i fremtiden kan de knekkes med fokusert ultralyd.
Operasjonsroboter brukes i dag, men vil bli billigere og bedre.
Robotene vil kunne operere med mye mindre inngrep enn tradisjonell kirurgi, hvor åpningen må være stor nok til at kirurgen kan bruke hendene. Som regel vil kirurgen som styrer roboten være i samme rom, men kirurgen kan også være en innkalt ekspert som opererer over nettet fra et annet kontinent.
Nanomedisin kan bli en revolusjon innen både terapi og diagnostikk.
I kroppen er åpningene i barrierene, som cellemembraner, på nanonivå. De gjør det vanskelig å nå frem til de molekylene som forårsaker sykdom. Ved å skreddersy nanopartikler fra 1 til 100 nanometer kan forskerne skape en ny transportmekanisme inn til de minste områdene i kroppen.
Faren er ikke over
Selv om ny teknologi vil gjøre livet bedre på en lang rekke området står vi også overfor farer.
Tilgangen på nye typer antibiotika faller og det er dårlige nyheter når mange mikroorganismer utvikler resistens mot mange av dem vi har.
Hvis denne utviklingen fortsetter vil det få konsekvenser for dagens medisinske praksis. Mangel på effektive antibiotika kan rive bena vekk under moderne medisin, som ulike former for kirurgi.
Slik det ser ut i dag er det lite sannsynlig at det kommer nye bredspektrede antibiotika før 2020. Likevel er det håp fra andre forskningsområder.
IBM har utviklet spesielle polymerer som kan drepe multiresistente stafylokokker.
Les også:
GRAFIKK: Slik kan Costa Concordia berges
