Undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science Study) som ble lagt frem før jul, viste tydelig at norske elever var mindre flinke i fysikk enn elevene som tok den samme testen i 1995.
Men Svein Sjøberg, fysiker og professor i naturfaglig didaktikk ved Universitetet i Oslo, sa i et intervju med Teknisk Ukeblad at man i realiteten sammenliknet epler og pærer, ettersom det ikke lenger er de flinkeste elevene som velger realfag i videregående skole.
Les saken: Avviser at elevene er dårligere i realfag
Bedre
Utdanningsdirektoratet har på sin side gått gjennom eksamens- og standpunktkarakterene i norsk hoved- og sidemål til elevene som tok 3MX og 3FY i 2008, og sammenliknet gjennomsnittskarakteren med alle elevene som gikk ut av videregående det året.
Og tallene er relativt tydelige. Realfagselevene ligger gjennomgående rundt et halvt karakterpoeng over gjennomsnittet blant alle elevene i både hoved- og sidemål.
– Svein Sjøberg kan mene hva han vil, men når han sier at elevene er noen helt andre i dag, er det nå påvist at han tar helt feil. Disse elevene har stort sett de samme fagene og de samme læreplanene den dag i dag. En stor del av oppgavene har i tillegg vært holdt hemmelige, slik at man har kunnet sammenlikne direkte mellom 1995- og 2008-resultatene, sier professor Svein Lie ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved UiO til Teknisk Ukeblad.
Rapport
Han har, sammen med Carl Angell og Anubha Rohatgi, analysert resultatene av TIMSS-undersøkelsen og sett at de norske elevene scoret dårligere på samtlige av de rundt 30 oppgavene som var de samme i 1995 og 2008.
Svein Sjøberg sier på sin side at han egentlig ikke tror uenigheten er så stor, men at presentasjonen av TIMSS Advanced bidrar til å forsterke det feilaktige inntrykket man også får gjennom PISA-undersøkelsen, nemlig at det er skolen og lærerne som er problemet.
Unngått
Svein Lie er ikke enig.
– Vi har helt bevisst unngått slike formuleringer. Vi hevder i vår rapport at mye tyder på at det særlig er grunnskolens svekkede fokus på grunnleggende matematiske ferdigheter som har mye av "skylda". Med Kunnskapsløftet er er det blitt lagt sterkere vekt på regning, som er blitt en grunnleggende ferdighet, og en framgang er trolig i sikte på grunn av dette. Men her snakker vi om et grunnlag som er noe mer avansert, særlig innen grunnleggende algebraiske ferdigheter som formelregning og løsning av likninger.
Sjøberg mener heller at resultatene i stor grad har å gjøre med en utvikling som skjer i samfunnet som helhet, og er ikke overrasket over at realfagselevene har bedre karakterer enn øvrige elever.
– Dette betyr likevel ikke at det dreier seg om den samme gruppa med elever, og kanskje er det dessverre ikke lenger slik at disse dyktigste realistene går videre til studier i nettopp realfag og teknologi, slik de gjorde tidligere. Statistikken viser jo også at vi faktisk har et rekrutteringsproblem; vi får ikke de realistene og ingeniørene som samfunnet har behov for, sier han.
Les også: – Nesten bare guttene som blir eksperter
