Ved utgangen av oktober var 6853 personer i ingeniør- og ikt-fag registrert som arbeidssøkende i Nav sine registre. Det var en foreløpig topp i den økende arbeidsledigheten.
Av de nesten 7000 ingeniørene uten jobb har 1169 personer, mer enn 1 av 6, vært arbeidssøkende i mer enn ett år, viser tall Teknisk Ukeblad har fått fra Nav.
I tillegg har 1459 personer, over en femtedel av de arbeidsledige, vært uten fullt arbeid i over seks måneder.
Det vil si at det til sammen er omkring 38 prosent, nesten fire av ti ledige ingeniører, som har vært uten jobb i et halvt år eller mer.
- Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
Mange nylig ledige
På den andre siden av skalaen finner vi at det også er mange som har blitt arbeidsledige nylig.
I underkant av 16 prosent, 1086 ingeniører, har vært registrert hos Nav i under fire uker.
Slår vi sammen de 1633 ingeniørene som har vært ledige i mellom fire og 12 uker, vil det si at like i underkant av 40 prosent av de arbeidsledige ingeniørene har vært registrert som arbeidssøkende i under tre måneder.
Hovedtyngden av de arbeidsledige ingeniørene, nærmere 46 prosent, har vært arbeidsledige i over fire uker, men i mindre enn et halvt år.
- Har betalt skatt til Norge i flere år: Har betalt skatt til Norge i flere år, men får ikke et rødt øre fra Nav etter å ha mistet jobben
Nesten dobling på under to år
Sammenligner vi dagens tall med tallene for januar 2014, ser vi at det er langt flere ingeniører som er arbeidsledige i dag.
Tallet har steget til nesten det dobbelte, fra 3351 ledige i ingeniør- og ikt-fag for knappe to år siden, til 6853 i dag.
Hvor lenge de arbeidssøkende ingeniørene har vært ledige, fordeler seg likevel noenlunde likt.
Men prosentandelen som har vært arbeidsledige lenge er noe høyere i januar 2014, enn i oktober 2015. Da hadde 42,5 prosent av de arbeidssøkende ingeniørene vært registrert hos Nav i over seks måneder, mot 38 prosent i dag.
Vi ser også at gruppen som har vært ledige i fire til 25 uker har økt fra cirka 38 prosent til 46 prosent i dag.
– Geografisk betinget
President i Nito, Trond Markussen, forklarer at de ser at det for noen av de arbeidsledige ingeniørene tar lang tid å komme seg tilbake i jobb.
– Det som er spesielt nå er at det er geografisk betinget. I områder med mange arbeidsledige, spesielt i Stavanger, ser vi at det tar mer tid. Det blir et større volum, med mange som skal ha ny jobb samtidig. Da tar det tid. Markedet klarer ikke absorbere så mange ledige ingeniører på en gang, sier han til Teknisk Ukeblad.
Samtidig får fagforeningen tilbakemeldinger om at det begynner å bli større ringvirkninger oppover langs kysten også, og på Østlandet.
– Andre steder ser det ut til å gå lettere for ingeniørene å finne seg ny jobb, sier han.
- På jobbjakt? Dette er Googles formel for den perfekte CV
Knyttet til selvfølelsen
Markussen påpeker at kompetanse er ferskvare, og at det å gå arbeidsledig lenge kan gjøre ingeniører mindre attraktive for nye arbeidsgivere. Derfor understreker han også viktigheten av å kunne holde seg aktiv samtidig som man går ledig.
– Vi har vært veldig pågående for at det skal gis muligheter for videre- og etterutdanning gjennom Nav. Det må være mulig å gjøre noe samtidig som man søker på jobb, ikke i stedet for. Da kan de fylle på med kompetanse, og fortsette å være attraktive arbeidstakere. Det handler ikke nødvendigvis om hvor mange jobbsøknader du skriver, men om det å være i posisjon, sier han.
Nito-presidenten mener dessuten det er viktig for selvfølelsen å ha noe å gjøre, til tross for at du er arbeidsledig.
– Vår identitet er ofte knyttet til jobben vår. Så det å bli oppsagt kan gjøre noe med selvfølelsen. Du må gå i deg selv og omstille deg, tenke på «hva er min plass nå?», «hva kan jeg brukes til?», sier han.
- «For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
– De hjelper hevrandre
Markussen tror at det på mange måter kan være en fordel at det er mange i samme situasjon i samme region.
– Da er det for det første lettere for oss å sette inn tiltak, etablere møteplasser og ha kurs i jobbsøking. I tillegg kan de som er arbeidsledig fungere som en støtte for hverandre, sier han.
Han forklarer at det i Stavanger er opprettet en lukket Facebook-gruppe som de arbeidsledige ingeniørene bruker.
– Slik kan de jobbe sammen, utfordre hverandre, fungere som støttekontakter og nettverk. De hjelper hverandre og motiverer hverandre, poengterer Nito-lederen.
